Santo Domingo!

Nå er jeg i Santo Domingo for å ha spansk undervisning frem til fredag. Har meldt meg på et kurs for å få en repetisjon i spansk, samt lære lokale ord og uttrykk og friske opp litt i grammatikken.



På språkskolen hadde de en oversikt over alle studentene og her er min


Men la meg først fortelle om helgen. På lørdag dro vi til Santo Domingo og ble innkvartert på "Hotel Plaza Florida Suites". Jeg bor på et svært rom med to store dobbeltsenger, eget kjøkken, egen stue og et stort bad med badekar. På ettermiddagen hadde en sen lunsj/tidlig middag med Arelis og datteren hennes. Da vi spiste kom det frem at vi ville dra på "Festival Presidente de la música latina" som er en festival som arrangeres av det nasjonale ølbryggeriet "Presidente". Bryggeriet arrangerer festivalen for å vise at de setter pris på sine lojale kunder.



Billetter til Festival Presidente!


Ting gikk fort og plutselig stod vi innenfor "El estadio olimpico" sammen med over 50.000 andre! Artistene som spilte lørdag var Luis Fonsi, Juan Luis Guerra(en av de største dominikanske artistene), Tito El Bambino og mange flere. Stemningen var helt ekstatisk og folk ropte og sang med, danset og skrek høyt. Det var varmt, så da tok arrangøren like godt å sprutet ned alle de som stod nært scenen med digre vannkanoner. Så ble det god stemning!

På søndag så vi et mexicansk band som het Camila, og flere kjente merengue artister som Eddy Herera og Sergio Vargas. Men høydepunktet kom da den Puerto Ricanske reggeaton duoen Wisin y Yandel kom på scenen! Publikum på over 60.000 gikk amok og hoppet og danset og var ville! Senere kom også 50 Cent og T-Pain på som gjesteartister og jeg trodde trommehinnene mine skulle ryke siden de 5-6 fjortisjentene som stod ved siden av meg hadde et desibel nivå langt over det vanlige.

Leste også i avisen at Don Omar og Juanes hadde spilt på festivalen på fredag. Det var kjedelig at vi ikke fikk med oss konsertene deres også, men de vi fikk med oss var ubeskrivelig bra!

Nå er det spansk og Merengue som gjelder. Jeg har meldt meg opp til kveldskurs i Merengue, så da får vi se hvordan det går. Klarte ikke helt å stokke beina i dag, men forhåpentligvis går det bedre i morgen.



Her er språkskolen vår


Vi snakkes snart!
Hilsen Joakim

PS: Det er utstedt orkanvarsel her, men det ser ut som at orkanen holder klar av østkysten og dermed den Dominikanske Republikk, men det er nok mulig at vi får føle litt av konsekvensene likevel. Det er meldt vind og masse regn i morgen, men det går bra!

Bildeblogg fra Bonao

Her er huset vi bor i




Den ene stuen vår med tv




Den andre stuen vår med tilgang til hagen og slanger og øgler




Det store og flotte kjøkkenet vårt med massevis av små maur!




Her er rommet mitt som jeg deler med en del maur og sikkert noen andre småkryp




Plaza de la cultura en Bonao




Plaza Principal en Bonao




Når det først regner så er det kraftig!

Bonao, Bonao, Bonao

Nå har jeg installert meg i mitt nye hjem på Bonao. Stedet vi bor på er en liten landsby inne i selve byen, med svære hus, egne sikkerhetsvakter som patruljerer området og jeg føler at det er et trygt og fint område vi bor i. For de av dere som har sett på Frustrerte Fruer, så er nok Wisteria Lane det greieste å sammenligne området med. Her er det massevis av store eneboliger med hager og egne gartnere, og i et stort gult og hvitt hus bor vi nå.

Har fått et flott rom i dette enorme huset som vi nå skal bo i fremover mot jul og nyttår. For å oppsummere har vi en gigantisk stue, et svært kjøkken, en stor utestue, fire soverom og tre bad, pluss et vaskerom og små kott. På rommet mitt har jeg vifte i taket i tillegg til varmepumpe, men temperaturen ligger fremdeles rundt 18 grader og det er varmt! Ute ligger nok temperaturen rundt 25-35 grader, men jeg begynner å bli vant til det nå, selv om luften her er så klam at jeg begynner å svette straks jeg har gått ut av dusjen.

I går ble vi meldt inn i en klubb for de som arbeider i gruvene og familiene deres hvor vi har tilgang til svømmebasseng, restaurant, tennisbane, fotballbane, solsenger, café og mye annet. Var også en tur på supermarkedet og kjøpte inn massevis av mat og vaskemidler osv. Vi fylte godt over en stor handlekurv og jeg følte meg flau der jeg stod når jeg så at de andre stirret på oss. Jeg tenkte at det er sjeldent at vi kjøper så masse varer, men det er nok sjeldnere at de som bor her gjør det.

I dag var jeg en tur ute i hagen og så meg rundt, da jeg plutselig la merke til noe som pilte av gårde rett ved foten min. Da hoppet jeg til, men slangen som kravlet seg av gårde ble nok ganske skremt den også. I tillegg så jeg gekkoer som er små øgler og små firfirsler. I tillegg deler vi hage med x antall krypdyr som maur, tusenbein og mye annet som vi ikke har i Norge.

Spiste lunsj på ”El Tipico”, en god svinestek. Det er slik her på den Dominikanske Republikk at lunsjen er det største måltidet, likt som i Bolivia. Så gikk vi litt rundtom i byen. Det var brennhett og solen steikte. Folk her er hyggelige mot oss, og jeg trives godt. En av de som jobbet der hadde blitt godt kjent med en av de som hadde vært her på samme tid som oss i fjor, og vi pratet litt med henne. Gleder meg til å bli bedre kjent med de lokale som bor her, og forhåpentligvis få noen venner.

Da vi gikk rundt så begynte det plutselig å regne. Og da var det ikke bare lett yr, men det regnet så kraftig at det hadde gjort vondt å gå ute i regnet. Etter bare fem minutter var det store elver i gatene og vannstanden var nok høyere enn 5cm. Så da søkte vi ly på Supermarkedet Max i sentrum og ringte en taxi som kjørte oss tilbake til huset. Så tok det bare 10 minutter før det var over igjen, og solen skinte på nytt. Slik er det her, det er bare å bli vant til det.

Har lagt merke til at det er ikke bare i nabolaget vårt, men også rundt om i byen så kjører det massevis av flotte biler, gjerne biler vi må betale opp mot en halv million for i Norge. Men så er det også massevis av folk på moped og scootere her. Hørt om moped-taxi? Det har de her!

Andre dag

I dag var vi på kontoret til Fundación Falcondo og møtte sjefen vår, Arelis Rodriguez. Hun var veldig sympatisk og inkluderende, men samtidig strukturert og bevisst på hvordan hun vil ha ting. Vi fikk en presentasjon av organisasjonen og et innblikk i hvilke prosjekter de driver med her på den Dominikanske Republikk.

Hovedtemaene er naturressursforvaltning, utdanning, helse, kultur og internasjonale programmer. Under disse ligger det et mangfold av prosjekter, og jeg som hadde forberedt meg på å arbeide med noe innen utdanning fikk plutselig litt flere valgalternativer enn jeg hadde trodd.

Vi feiret også bursdagen til Arelis som var i går med kake og bursdagssang. Så ble vi meldt opp til å ha spansk kurs fra mandag av i neste uke, og planene ble lagt for morgendagen. Da skal vi først til spansk skolen og ta en test for å se hvilket nivå vi ligger på, før vi kjører ca. en times tid til Bonao hvor huset vi skal bo i er. Det blir spennende!

Så ble vi kjørt hjem til hotellet vårt, og slappet av litt der før vi tok en liten sightseeing tur rundt i bydelen hvor hotellet ligger, "La Zona Colonial". Så oss litt rundt, så klippet jeg meg hos en frisør og kjøpte noen sko.



Personlig velkomsthilsen på hotellet


Mens vi hadde vært ute, så hadde noen av personalet vært inne på rommet og redd opp sengen, lagt en boks med sjokolade på sengen hvor det stod "Buenas noches" og satt inn et par med tøfler. Det var flott!




Rommet mitt på hotellet





Godt å kunne kjøle seg ned i svømmebassenget når kvikksølvet kryper over 30 varmegrader


Så spiste vi en bedre middag på hotellet før vi gikk ut og så oss rundt. Det er mye spennende å se og oppleve her, og jeg er glad for at jeg har fått muligheten til å komme hit!

Ankommet Den Dominikanske Republikk!!

Nå er klokken 22.36 her borte, og jeg og Stine er innkvartert på "Hostal Nicolas de Ovando" som utifra standarden å dømme er opp mot et 5-stjerners hotell. Det er visstnok her statsledere og andre kjente og viktige personer bor når de besøker den Dominikanske Republikk, og det er fantastisk! Stort svømmebasseng, restaurant, eget treningsstudio, svær dobbelseng på rommet, egen badekåpe, personlig velkomstbrev, herlig aircondition(som hjelper når det er 30 grader på kvelden), og masse masse mer!

Ble hentet på flyplassen av sjåføren til Arelis, som er sjef for Fundación Falcondo som er den organisasjonen vi skal jobbe for. Han var veldig hyggelig og pratet masse, men vi var veldig trøtte av hele flyturen og ville bare komme oss til hotellet for å sove. Likevel pratet vi med så godt vi kunne.

Han fortalte at han hadde jobbet lenge og alltid tok godt vare på studentene som kommer hit, og at han tok sikkerhet med største alvor. Det viste han også, da han trakk opp en pistol da vi stod og ventet på rødt lys. Da ble jeg litt bekymret, men han sa det var bare for å beskytte seg i selvforsvar.

Så kom vi frem til hotellet og dusjet og spiste en god lammestek, før det bar rett i seng. Det er litt uvisst hva som skjer i morgen, men det tar vi som det kommer.

Utrolig herlig å høre spansk rundt seg igjen, selv om det bare er 5 måneder siden sist. Er glad for å være fremme etter flere flyturer og en overnatting i Paris. Nå skal jeg sove som en stein i min gode dobbeltseng!!

Flere oppdateringer og bilder kommer etter hvert :)

Utfordring: Essay om forpliktelser

Jeg ble utfordret av min gode venn Alexander A. Kyllevik om å skrive et lite essay, og jeg fikk mulighet til å velge mellom tre temaer. Endte til slutt opp med å skrive et kort essay om forpliktelser. Her kommer det. Les forresten Alexanders svar på min utfordring på hans blogg "Tankesmie".


Jeg har, har du?

Forpliktelser er ikke noe en har, men noe en får. Når en er liten, blir en tatt godt vare på av sine foreldre og familie, mens etter hvert når en vokser så må en betale regninger, møte tidsnok på jobb, hente sine barn i barnehagen og det blir til at en får mange forpliktelser, enten en ønsker det eller ikke.

Viktigheten av å gjennomføre sine forpliktelser er stor, og det er viktig å holde det en lover og forplikter seg til. I flere anledninger finnes mange mennesker som stoler på deg. Misbruker du den tilliten ved å neglisjere forpliktelsene dine og unngår å gjøre det du sier at du skal gjøre, så blir du oppfattet som uansvarlig, respektløs overfor andre og umoden. I tillegg vil en person som ikke holder sine forpliktelser, aldri oppleve å få tillit, ansvar for andre eller ha muligheter til andre personlige eller karrieremessige utviklingsmuligheter.

Det er et sitat som går som følgende: ”Commitment and committing to something, is something that you have to do, long after the mood that you said you would do it in, has left your body”. Det er et sitat fra en bok jeg leste om Bear Grylls, som ble den yngste briten til å klatre opp Mount Everest i en alder av 23 år. Han fortalte at det var et vanskelig valg om han skulle fortsette klatreturen på verdens høyeste fjell, eller om han følte at forpliktelsene til familien og kjæresten hjemme var viktigere.

Forpliktelser er som små brikker i et helhetlig bilde. Om en person unnlater å gjøre sine forpliktelser, kan dette få store konsekvenser. Et eksempel er den sovjetiske obersten Stanislav Yevgrafovich Petrov som unnlot å slå alarm og aktivere Sovjetunionens atomvåpen da atomdetektoren gikk av. Hadde han fulgt protokoll og gjort som han egentlig skulle da alarmen hadde gått av, hadde Sovjetunionens atomraketter blitt fyrt løs mot USA og hvis vi hadde levd, ville vi levd i en post-apokalyptisk verden i dag. Undersøkelser viste senere at alarmen hadde gått av pga. en teknisk feil.

Å forplikte seg til noe har igrunn ikke så stor betydning for oss mennesker. Flere av oss vil nok uten å tenke over det, forplikte oss til å betale en viss sum med penger til en humanitær organisasjon, så lenge vi har hørt navnet før og støtter det organisasjonen står for. I tillegg vil vi nok være kjapt ute med å akseptere å skrive en rapport om et i utgangspunktet kjedelig prosjekt, så lenge det kan vinne oss gunst i fra sjefen. Slik er vi mennesker, egoistiske, forfengelige og stadig på jakt etter prestisje.

Det er viktig å gjennomføre forpliktelser, men det er også viktig å kjenne sine begrensninger og ikke forplikte seg til for mye. En må kunne kjenne på kroppen selv hvor ens egne begrensninger går og om tiden strekker til. Da spiller det ingen rolle om en skal klatre verdens høyeste fjell, forhindre tredje verdenskrig eller har en avtale om å møte en venn kl 15.

Forpliktelser er ikke noe en har, men noe en får etter hvert som en lever og som er en ekstremt viktig del av vår hverdag. Noen av dem er det mulig å velge å ta til seg, mens andre er det mulig å velge bort. Hva velger du?

Èn uke igjen til et nytt eventyr!

I begynnelsen av juli var jeg så heldig å bli valgt ut til et praktikantopphold på den Dominikanske Republikk(DR). Jeg vil da jobbe for en organisasjon som heter Fundación Falcondo(FF), og som støttes av Xstrata Nikkelverk i Kristiansand. Xstrata og UiA har inngått et samarbeid, slik at to heldige studenter som er ferdig med master eller bachelor hver høst kan dra på et halvt års praktikantopphold til DR.

Så neste søndag på denne tiden sitter jeg på flyet fra Amsterdam til Paris. Reiseruten går fra Bergen -> Amsterdam -> Paris, også en overnatting i Paris. Stine som jeg skal reise med har snakket med en som driver med couchsurfing som har sagt seg villig til å la oss boende hos seg. Det blir spennende! Så flyr vi fra Paris til Santo Domingo som er hovedstaden på DR dagen etter.

Har hatt litt mail kontakt med hun som er sjef for den organisasjonen, og hun virker veldig hyggelig og jeg gleder meg til å bli kjent med henne og landet hennes, og ikke minst kulturen og andre mennesker der.

Det blir interessant å se hvordan landet er i forhold til Norge og de andre utviklingslandene jeg har vært i; Tanzania, Bolivia, Peru, og ikke minst ta del i prosjektene som FF arbeider med. De arbeider innen helse, kultur, utdanning, mikrokreditt og det blir spennende å få arbeidserfaring og se hvordan utviklingsarbeidet utføres i praksis.

Det er rart å tenke på at det bare er èn uke igjen, men jeg kjenner at reiselysten øker for hver dag som går!!