søndag 31. januar 2010

Min første måned i Sucre, Bolivia

Nå har jeg vært her i nesten en måned. Kom til Sucre 4 januar og nå er det altså 31 januar. Tiden har gått utrolig fort og tiden med språkkurs har bare flydd av gårde!

Kort oppsummert så har jeg hatt spansk undervisning fra 8.30 - 12.30 mandag - fredag, vært en helgetur til Potosi, vært syk og dårlig i magen, vært guide for førsteårs studentene, blitt kjent med mange hyggelige folk, hatt mitt første intervju for feltarbeidet(på torsdag) og ikke minst stiftet bekjentskap med en ny kultur og ett nytt folk. Har hatt en herlig første måned!!

I forrige uke fikk vi ett nytt familiemedlem, en liten siamesisk kattunge på to måneder som heter Figaro, kjempeherlig :)



Jeg og Figaro :)


Hadde eksamen på fredag og da fikk jeg 72,90 poeng av 100. Det var visst ikke dårlig ifølge læreren min. Så hadde vi avslutningsmiddag hvor vi lagde taco på skolen og det var kjempegodt! Smakte akkurat som hjemme.



Læreren min Mirian


I helgen har jeg vært på fotballkamp sammen med jentene og det var skikkelig gøy. God stemning og fyrverkeri under kampen. Hjemmelaget, Universitarios vant 3-1 i copa de Aero Sur og er nå i semifinalen. Vi skal se den på lørdag, det gleder jeg meg til!







Universitarios er de i røde drakter


I dag var jeg på marked i Tarabuco, som er et kjempestort marked hvor de selger mange ting som de lager selv og som representerer den andinske kulturen. Det var skikkelig fint der, og mye å se.



En ganske grotesk figur som viser hva folket i Tarabuco gjorde med spanjolene da de kom. Noen av dem skjærte hjertene deres ut mens det fremdeles banket og spiste det. Fordi de trodde at det ga dem overnaturlige krefter!














Noen av de herlige menneskene her i Bolivia




Kjøpte meg tre fingerdukker i Tarabuco, en Lama, en Kondor og en Sau :)


I morgen begynner undervisningen på Universitetet i Sucre og vi skal ha forelesninger 3 ganger om dagen, morgenen, ettermiddagen og kvelden i to uker, om politiske, økonomiske og sosiale forhold i Bolivia. Det kommer til å bli veldig intensivt men også kjempegøy.

Har det veldig bra her i Bolivia, og liker meg godt i Sucre. Det eneste som er negativt er alle guttungene som driver å kaster rundt på vannballonger. Tror alle jentene har blitt våte og nå begynner det å bli enda mer intensivt. Utrolig irriterende å ikke kunne gå ute på gaten i frykt for å bli kastet vann på. Er visst en tradisjon i forbindelse med karnevalet som begynner om litt mindre enn to uker. Heldigvis skal vi til Oruro, det kommer til å bli fantastisk!!!

mandag 25. januar 2010

Tur til Potosi og gruvene



Fikk med oss mange flotte fjell på veien til Potosi


Det var en merkelig tur fra Sucre til Potosi. På fredag satt vi på med en taxisjåfør som manglet respekt for vikeplikt, fartsgrenser, forbikjøringer, skilt, og alt annet som har ordene regler og trafikk i seg. Ikke noe problem for taxisjåføren å kjøre i 110 km/t og samtidig fortelle om naturlandskapet og om familien, mens han ligger midt i kjørebanen og en annen bil kommer rett i mot. Men det gikk bra.

På lørdag var vi en tur inni minene og det var noe av det verste jeg har vært med på. Først så dro vi til lageret til Koala Tours også fikk vi utdelt bukser, jakker, hjelmer og lys. Alle var jo et nummer for stort hehe, men det var artig.



Her er gjengen fullt kledd opp i utstyr







Klar for å dra på tur!





Så dro vi opp på gruvearbeidernes marked hvor vi kjøpte dynamitt og coca blader, men vi kunne også kjøpt 96% sprit for å gi til gruveguden eller til arbeiderne i gruvene.







Gruveguden - "El Tio"








Men de fleste arbeidere jobber i ukedagene så det er da en bør dra for å få den ekte opplevelsen. På forhånd hadde jeg ikke noen tanker om hva jeg kunne forvente, men etter hvert så gikk det opp for meg at denne hverdagen er tøff, vanskelig og knallhard for de 8000 som til daglig jobber i gruvene i Cerro Rico, 4824moh på det høyeste, fjellet som troner over verdens høyeste by, Potosi.

Men da vi gikk inni gruvene, støvet gjorde det vanskelig å puste og det ble varmere og kokabladene begynte å miste effekten var det uutholdelig der. Og vi gikk, krabbet, snublet og følte oss frem i minen. Måtte hive etter pusten inni gruven og etter hvert så måtte jeg ta pauser og drikke mye vann, tørke svetten og få vekk støvet som trengte seg inn i øynene, nesen og munnen.




På gruvevandring













Men guiden vår tok veldig godt vare på oss underveis og spurte hele tiden om det gikk bra. På et tidspunkt mistet jeg synet av han og hørte noen småsteiner rase, så spurte jeg han om det gikk bra. - Estoy muy cool, svarte han og gliste!

Etter 1,5 timer i gruvene så var det på tide å komme oss ut, og frisk luft har aldri smakt så godt, om en kan si det slik. Det var som å være på kanten til å bli kvalt av en plastpose over hodet, for så at noen drar den av og lar frisk luft komme til. Det var helt fantastisk!

Så var det tid for å sprenge dynamitt, og guiden vår som har vært arbeider i gruvene selv, var ikke redd for dynamitt så han holdt den da den var tent og lekte med den før han spurtet av gårde og kastet den ned i en vanndam. Så gikk det noen sekunder før det virkelig smalt høyt og en stor vannstråle stod opp!!



Det smalt skikkelig!






Så var moroa over og vi var helt utslitte. Dro med buss ned til lageret igjen og skiftet klær. På veien dit så tenkte jeg på de utallige menneskene som har mistet livet sitt i gruvene og daglig risikerer livene sine ved å arbeide der. Men som guiden vår sa, så tjener de mer på å jobbe en dag i gruvene enn en dag som advokat eller lege i byen.

Fikk vite dagen etterpå da vi var på museumet "La Casa de Moneda" hvor de første myntene til Bolivia ble produsert, at spanjolene hadde hentet ut nok sølv fra Cerro Rico, til å bygge en bro på 10,000 km fra Potosi til Spania, og en bro tilbake med knoklene og beinene til alle slavene som hadde dødd inni fjellet. Sprøtt!

Etter gruve turen fikk jeg et helt annet syn på det vanskelige arbeidet som de gjør, og har mye mer respekt for arbeiderne og ikke minst for fjellet som gir sølv i bytte mot arbeidernes blod.

Var en lærerik og spennende tur til Verdens høyeste by, selv om jeg ble skikkelig dårlig og hadde høy feber og elendig mage og måtte være inne hele lørdag ettermiddag og kveld. Hadde vel noe med at jeg spiste noe dårlig mat fredag kveld.

onsdag 20. januar 2010

Regn, regn og enda mer regn?!

Javel, så er vi inne i den andre uken med regn. Hadde sol på søndag, men det siste jeg har hørt når jeg har lagt meg de siste dagene er drypp, drypp og drypp. Ellers så har det også vært spektakulært med torden over hele byen. Da jeg var på middag hos Elise på mandag så begynte det å tordne helt vilt og vi så lysstrålene over hele byen,

I går da hele gjengen var på Joyride så begynte det å lyne og tordne helt vilt og regnet virkelig smalt ned i glasstaket hvor vi satt. På et tidspunkt så haglet det faktisk og det regnet så mye at takrennen ikke klarte å få ledet vekk alt vannet.



Norske studenter i Sucre, Bolivia på kafè Joyride




I dag tidlig da jeg skulle gå til skolen så tok jeg følge med Siv Iren og da yret det. Var kanskje 15 grader og da var det surt og kaldt. Har vært dårlig vær hele dagen, men heldigvis så holder alle guttene som kaster vannballonger seg inne.

I dag skulle vi bestille hotell til karnevalet i Oruro, og nå har vi leitet frem og tilbake, ringt mange hoteller og styret med bestillingen de siste dagene. Så fant vi et hostel da, men der ville de at vi skulle betale 70$ hver alle sammen før vi kom dit. Litt skeptisk. Vi skulle nok ha bestilt med en gang vi kom hit, men det ordner seg nok.

Ellers så skal vi til Potosi i helgen og besøke gruvene der, hilse på djevelen som er innenfor, besøke La Casa de la Moneda og bade i varme kilder. Det kommer til å bli bra, men siden det er over 4000 moh. så kommer vi nok til å merke høyden. Da får vi bare drikke litt coca-te. Det skal visst funke for alt!

søndag 17. januar 2010

Min andre helg i Sucre

Nå sitter jeg hjemme hos Siv Iren og venter på at alle jentene skal komme så skal vi lage vafler!! Elise ligger langstrak på sofaen og leser verb, acostarse, peillarse, osv. Skal bli skikkelig godt å spise vafler nå! Det er rart å tenke på at det har gått to uker nå, og i morgen begynner tredje uke av språkkurset. Det går greit, er en del repetering men klarer fint å gjøre meg forstått.

På fredag spiste vi ute hele gjengen på et sted som heter Florin. Det er et skikkelig gringo sted, men det går også mange bolivianere der. Så dro vi på Joyride som også er en gringo kafè og satt der å koste oss utover kvelden.

I går var jeg og Tina en tur med barna hennes i vertsfamilien, de heter Felipe og Daniela, i barneparken rett ved siden av Parque Bolivar. Vi skulle egentlig ta bussen rett ned dit, men tok feil så vi endte opp langt ute på landet på vei mot Tarabuco. Men det var ikke noe stress for vi begynte å prate med noen lokale som fortalte at vi bare skulle gå av og vente på neste buss.



Felipe, Daniela og Tina på bussen som vi kjørte oss vill med :)

Den kom kjapt også kom vi oss tilbake til byen og fikk dratt i parken og tatt pariserhjulet og gått litt rundt i parken.

I 19-tiden dro vi ut på en restaurant som heter Hong Kong, følgelig kinesisk mat, og det var skikkelig godt og veldig billig. Betalte vel 30 kroner for kylling med grønnsaker og ris og drikke til. Så dro vi til Cafe Amsterdam og satt der og pratet og koste oss til midnatt. Skulle egentlig ut på en karaokebar og en nattklubb, men jeg var skikkelig trøtt så jeg bare dro hjem.

I dag våknet jeg i 8-tiden og lå og sløvte i sengen. Så en film også gikk jeg ut for å sole meg. Det var herlig og varmt. Så kom Elise Dolsi`en på besøk og vi spiste lunsj sammen. Faren i vertsfamilien hennes er broren til moren min så familien hennes var på besøk hos oss. Vi spiste en suppe, også kylling, nudler, grønnsaker og mais med papaya til dessert. Ah det var skikkelig godt.

Etter lunsjen så dro jeg og Elise til "El Cementerio de Sucre", som er en kjempefin kirkegård og som ikke kan beskrives, den må bare oppleves!!



Se hvordan de har stablet gravene i høyden.



Virkelig fint der. Verdt et besøk.

Gikk litt rundt der, også bestemte vi oss for å dra til parken for å studere litt spansk og slappe av. Men der var det totalt kaos og massevis av barn og ungdommer som kastet vannballonger på hverandre. Det er tradisjon her at jentene og guttene hiver vannballonger på andre i forbindelse med karnevalet her, da alle kaster på alle og det er en slags "krig" med vann. Dolsie`n var uheldig og fikk en på buksen så hun ble skikkelig våt. Da bestemte vi oss for å bare dra til Siv Iren, og nå sitter vi i stuen og ser på Johnny English og skal snart steike vafler. Jippii!!

fredag 15. januar 2010

Bildeblogg fra Sucre hittil


Bilde fra gaten her i Sucre


Det begynte å lyne og tordne skikkelig en dag vi satt ute på en restaurant hvor en har utsikt over hele byen. Måtte jo ta bilde!


El Mercado Central hvor de selger alt fra frukt og grønnsaker og poteter til kuhjerne, kuhjerte, barbiedukker, solkrem og masse mer!


Kuhjerne anyone?!


Utsikt over byen fra skoleveien min


Den ene av tre hunder i vertsfamilien


Jeg og spansk læreren min Mirian :)


Her er jeg på flyplassen i Miami på vei til Bolivia

torsdag 14. januar 2010

Nyopprettet blogg og Bolivianske taxier

Hola chicos y chicas!! Nå har jeg opprettet en blogg så alle dere der ute kan ta del i mine opplevelser på mine reiser rundtom i verden :) Her kommer jeg til å skrive masse om hva jeg opplever, rare ting som skjer når jeg er ute å reiser og alt annet.

Så har jeg da kommet meg til Sucre, Bolivia! :D Har reist hit sammen med ikke mindre enn 8 jenter fra UiA. Akkurat nå sitter jeg på en kafè i Sucre, Bolivia som heter Cafè Amsterdam. Her har jeg vært siden 4 januar og har opplevd en mengde ting.

Har blitt kjørt hjem av en full taxisjåfør, kræsjet i taxi da vi skulle rygge, ellers har det ikke skjedd så masse utenom det vanlige. Bor i en flott familie, med en mor, en bestemor, en gutt på 18 år og en på 8 år. De er kjempehyggelige.

Bestemoren lager frokost til meg før jeg skal på språkkurs om morgenen og jeg spiser med henne hver dag kl 07.30. Pleier å spise skinke, noe som ligner på HaPÅ, ost til frokost. En dag overrasket bestemoren meg med karbonadekaker til frokost. Litt heavy, men veldig godt! Men savner Tine melk og skikkelig god kaffe. Her får jeg te laget av blader fra koka planten, den samme planten en bruker til å lage kokain eller pulverkaffe. Også savner jeg grovbrød, for her får jeg halvgrove rundstykker til frokost eller helt lyse og fine.

Ellers går dagene med til spansk undervisning fra kl 8.30-12.30. Blir mye repetisjon, men lærer også ganske mange nye ord. Det er herlig å kunne gå på gaten og hilse på folk, noe en vanligvis ikke gjør i Norge, men som er helt normalt her. Det er også fantastisk å skjønne hva folk rundt en sier.

På ettermiddagene møtes vi gjerne alle sammen og henger på kafè, arbeider med feltarbeidet, gjør lekser, eller drar på markedet. Gleder meg til å gå rundt å oppleve byen skikkelig og ikke minst til å dra rundt i Bolivia! Besøke saltsjøen i Uyuni, oppleve minene i Potosi, dra på karneval til Ororu, og ikke minst dra til Macchu Picchu og leve livet i Buenos Aires!!

Elsker denne byen, og ikke minst hvor rolig og herlig livet er her. Folk stresser ikke, men tar det med ro og lever livet på kveldene, møter vennene sine ute på restauranter og slapper av.

For meg virker ikke Bolivia som et utviklingsland i det hele tatt, men nå har vi bare vært i Sucre så jeg ser for meg at forskjellene mellom fattig og rik vil bli mye mer synlig når vi drar til f.eks. La Paz eller ut på landet for å se hvordan folk bor der. Her har de jo gratis WiFi-Internett i parken og på flere restauranter og kafèer som vi har vært på. Også spiller de Rôyksopp og Abba her. Noen ganger blir en glad for globalisering :)

Har enda ikke blitt dårlig, men ser for meg at muligheten for at jeg får magesjau eller blir skikkelig dårlig er tilstede.

Nå er klokken 21 om kvelden, og jeg begynner nesten å bli litt trøtt. Slik er det når en våkner automatisk hver morgen kl 07 til strålende solskinn og hetebølge :)

Har en hel haug flere ting å skrive om, men dere er nok lei av å lese nå, så da slutter jeg heller og skriver om det en annen gang.
Hasta luego!