Tur til Potosi og gruvene

Fikk med oss mange flotte fjell på veien til Potosi


Det var en merkelig tur fra Sucre til Potosi. På fredag satt vi på med en taxisjåfør som manglet respekt for vikeplikt, fartsgrenser, forbikjøringer, skilt, og alt annet som har ordene regler og trafikk i seg. Ikke noe problem for taxisjåføren å kjøre i 110 km/t og samtidig fortelle om naturlandskapet og om familien, mens han ligger midt i kjørebanen og en annen bil kommer rett i mot. Men det gikk bra.

På lørdag var vi en tur inni minene og det var noe av det verste jeg har vært med på. Først så dro vi til lageret til Koala Tours også fikk vi utdelt bukser, jakker, hjelmer og lys. Alle var jo et nummer for stort hehe, men det var artig.



Her er gjengen fullt kledd opp i utstyr







Klar for å dra på tur!





Så dro vi opp på gruvearbeidernes marked hvor vi kjøpte dynamitt og coca blader, men vi kunne også kjøpt 96% sprit for å gi til gruveguden eller til arbeiderne i gruvene.







Gruveguden - "El Tio"








Men de fleste arbeidere jobber i ukedagene så det er da en bør dra for å få den ekte opplevelsen. På forhånd hadde jeg ikke noen tanker om hva jeg kunne forvente, men etter hvert så gikk det opp for meg at denne hverdagen er tøff, vanskelig og knallhard for de 8000 som til daglig jobber i gruvene i Cerro Rico, 4824moh på det høyeste, fjellet som troner over verdens høyeste by, Potosi.

Men da vi gikk inni gruvene, støvet gjorde det vanskelig å puste og det ble varmere og kokabladene begynte å miste effekten var det uutholdelig der. Og vi gikk, krabbet, snublet og følte oss frem i minen. Måtte hive etter pusten inni gruven og etter hvert så måtte jeg ta pauser og drikke mye vann, tørke svetten og få vekk støvet som trengte seg inn i øynene, nesen og munnen.




På gruvevandring













Men guiden vår tok veldig godt vare på oss underveis og spurte hele tiden om det gikk bra. På et tidspunkt mistet jeg synet av han og hørte noen småsteiner rase, så spurte jeg han om det gikk bra. - Estoy muy cool, svarte han og gliste!

Etter 1,5 timer i gruvene så var det på tide å komme oss ut, og frisk luft har aldri smakt så godt, om en kan si det slik. Det var som å være på kanten til å bli kvalt av en plastpose over hodet, for så at noen drar den av og lar frisk luft komme til. Det var helt fantastisk!

Så var det tid for å sprenge dynamitt, og guiden vår som har vært arbeider i gruvene selv, var ikke redd for dynamitt så han holdt den da den var tent og lekte med den før han spurtet av gårde og kastet den ned i en vanndam. Så gikk det noen sekunder før det virkelig smalt høyt og en stor vannstråle stod opp!!



Det smalt skikkelig!






Så var moroa over og vi var helt utslitte. Dro med buss ned til lageret igjen og skiftet klær. På veien dit så tenkte jeg på de utallige menneskene som har mistet livet sitt i gruvene og daglig risikerer livene sine ved å arbeide der. Men som guiden vår sa, så tjener de mer på å jobbe en dag i gruvene enn en dag som advokat eller lege i byen.

Fikk vite dagen etterpå da vi var på museumet "La Casa de Moneda" hvor de første myntene til Bolivia ble produsert, at spanjolene hadde hentet ut nok sølv fra Cerro Rico, til å bygge en bro på 10,000 km fra Potosi til Spania, og en bro tilbake med knoklene og beinene til alle slavene som hadde dødd inni fjellet. Sprøtt!

Etter gruve turen fikk jeg et helt annet syn på det vanskelige arbeidet som de gjør, og har mye mer respekt for arbeiderne og ikke minst for fjellet som gir sølv i bytte mot arbeidernes blod.

Var en lærerik og spennende tur til Verdens høyeste by, selv om jeg ble skikkelig dårlig og hadde høy feber og elendig mage og måtte være inne hele lørdag ettermiddag og kveld. Hadde vel noe med at jeg spiste noe dårlig mat fredag kveld.