På mandag var vi på La Bomba De Tiempo som er et stort trommeshow og meget populært både blant argentinere og turister.
Showet begynte med et boooom og etter hvert som de 16 musikerne trommet løs og sang og spilte til et skikkelig klimaks så tok det helt av og folk hoppet rundt som gale og skubbet hverandre rundt overalt og det ble skikkelig het temperatur foran scenen, men det var en utrolig bra og flott opplevelse!
På tirsdag var det derimot roligere og vi dro på et tangoshow hvor vi først fikk servert middag og deretter spilte et band opp til musikk og danserne kom på scenen og viste seg frem.
Først fikk vi se tango fra år 1900 ca., så hoppet de frem til 1940 før de endte opp på tangoen som vi ser nå på 2000-tallet.
Innimellom de ulike danseoppvisningene og under showet som varte i 2 timer, fikk vi blant annet se skuespill og sangere som sang om enten hjertesorg eller kjærlighet og annet.
Jeg ble dratt opp to ganger for å danse og var ikke sen om å si ja, det var bare morsomt og gøy. Minnet meg egentlig litt om Origenes i Sucre hvor vi fikk se alle de tradisjonelle dansene fra hele Bolivia.
Så på onsdag var jeg og Elise og så oss rundt i byen og dro til Puerto Madero for å spise god middag.
Puerto Madero på dagtid
Det er et flott område nede ved havnen hvor det ligger massevis av restauranter, kafeer og barer. Men før det dro vi på et flott museum hvor de stilte ut masse grafitti kunst.
Finner du Elise på bildet? :)
Fant noen flotte bilder og jeg ville ha et spesial lagd et fra Puerto Madero. Det kunstneren gjorde som het "run dont walk", var at han manipulerte bildene i Photoshop også malte han alle detaljer på et lerret etterpå og laminerte bildet med spray. Jeg ville ha det egentlig i 55x70 cm men det ble veldig dyrt pga. han hadde lite tid til å lage det.
Slik ble det
Men jeg og Elise endte altså opp på TGI Fridays og spiste først forrett med løkringer og kyllingvinger før vi tok en svær porsjon med spareribs hver. Elise ville også ha Oreo kake til dessert så det ble et skikkelig herremåltid.
Puerto Madero på nattestid
I dag så dro jeg Inga og Elise til en park rett ved siden av dyrehagen og bare slappet av der i solen, spiste snacks og frukt og tok det helt med ro.
Elise drar til Rio De Janerio i natt ca. kl 04. eller 10 norsk tid, så derfor skal vi ha en avskjedsmiddag og dra til Puerto Madero og spise skikkelig god og mør argentinsk biff. Det gleder jeg meg til!
Liker meg godt her i Buenos Aires, det er så mye å se og gjøre, selv om jeg kjenner at det også skal bli godt å komme hjem til Norge og se venner og familie igjen.
Forresten så er det massevis av falske sedler i omløp her, og jeg tror vi alle har fått falske sedler enten av minibanken, taxisjåfører, kioskeiere eller andre, og det er egentlig ganske så frustrerende. Men så lenge det finnes falske sedler vil det nok fortsette å eksistere, siden ingen vil beholde dem, men helst bli kvitt dem siden de ikke har noen verdi.
Her skriver jeg om alt som skjer på mine reiser rundt om i verden. Gleder meg til å fylle bloggen med masse spennende lesestoff og håper dere gleder dere til å lese det! - Joakim
torsdag 29. april 2010
mandag 26. april 2010
Boca Juniors!!
I går var vi på fotballkamp med Boca Juniors mot San Telmo de Lorenzo. Boca vant 2-0 etter en energetisk og underholdende kamp!
Nivået på spillet var høyt og det gikk fort, taklingene var harde og hovedfokuset i kampen var lagt på små pasninger, teknisk spill og rå kjemping for å ta ballen fra motstanderen eller beholde den selv.
På stadion til Boca Juniors, Estadio Alberto J. Armando, La Bombonera(sjokoladeboksen som det heter på slang), er det plass til 57,000 personer og det var vel ikke langt i fra at det var fullt. Bak det ene målet stod og satt de mest hardbarka Boca fansene, og de skapte enorm stemning gjennom hele kampen. Med trommer, allsang, klapping og hopping ble det til tider nesten mer underholdende å se på dem enn å se på kampen.
Stemningen på stadion var helt fantastisk og alle sang og var skikkelig gira. Men da dommeren blåste mot Boca så kom det en mengde med banneord, forbannelser over dommeren og på slutten av kampen kom det masse flasker og spytteklyser på spillerne til motstanderen.
Vi fikk også se Martin Palermo, den mestscorende spilleren i historien til Boca Juniors(han scorte det 219 målet 12 april og den gamle rekorden var 218) score sitt 221 mål i går.
Etter kampen så gikk vi bortover gatene sammen med mange andre, og Boca er et ganske skummelt og farlig strøk på natten. Det fikk vi også erfare, da en gjeng med hjemmefans stod på et gatehjørne og bortesupporterne kjørte forbi på et lasteplan og de smelte glassflasker inn i sidene på bilen. Og det smalt skikkelig og etter hvert fikk de voksne små barn til å kaste flasker på bilene. Helt sprøtt!
Da ble pulsen med ett mye høyere og hjertet banket litt fortere, men det gikk greit. Det som egentlig var enda litt mer sjokkerende, var at en kar prøvde å stoppe politiet og ga tydelig signal til at han ville snakke med de, men de sakket bare ned farten og kjørte rett forbi.
Men det var en bra kveld, og det var gøy å være på fotballkamp her i Buenos Aires, for det var noe totalt annerledes enn fra Sucre, både i forhold til stemning og nivå.
Nivået på spillet var høyt og det gikk fort, taklingene var harde og hovedfokuset i kampen var lagt på små pasninger, teknisk spill og rå kjemping for å ta ballen fra motstanderen eller beholde den selv.
På stadion til Boca Juniors, Estadio Alberto J. Armando, La Bombonera(sjokoladeboksen som det heter på slang), er det plass til 57,000 personer og det var vel ikke langt i fra at det var fullt. Bak det ene målet stod og satt de mest hardbarka Boca fansene, og de skapte enorm stemning gjennom hele kampen. Med trommer, allsang, klapping og hopping ble det til tider nesten mer underholdende å se på dem enn å se på kampen.
Stemningen på stadion var helt fantastisk og alle sang og var skikkelig gira. Men da dommeren blåste mot Boca så kom det en mengde med banneord, forbannelser over dommeren og på slutten av kampen kom det masse flasker og spytteklyser på spillerne til motstanderen.
Vi fikk også se Martin Palermo, den mestscorende spilleren i historien til Boca Juniors(han scorte det 219 målet 12 april og den gamle rekorden var 218) score sitt 221 mål i går.
Etter kampen så gikk vi bortover gatene sammen med mange andre, og Boca er et ganske skummelt og farlig strøk på natten. Det fikk vi også erfare, da en gjeng med hjemmefans stod på et gatehjørne og bortesupporterne kjørte forbi på et lasteplan og de smelte glassflasker inn i sidene på bilen. Og det smalt skikkelig og etter hvert fikk de voksne små barn til å kaste flasker på bilene. Helt sprøtt!
Da ble pulsen med ett mye høyere og hjertet banket litt fortere, men det gikk greit. Det som egentlig var enda litt mer sjokkerende, var at en kar prøvde å stoppe politiet og ga tydelig signal til at han ville snakke med de, men de sakket bare ned farten og kjørte rett forbi.
Men det var en bra kveld, og det var gøy å være på fotballkamp her i Buenos Aires, for det var noe totalt annerledes enn fra Sucre, både i forhold til stemning og nivå.
lørdag 24. april 2010
Buenos Aires en fantastisk by!
Her har en alt mulig! Fra store kjente merker som Burger King, McDonalds(som vi ikke hadde i Sucre), Starbucks Coffee, Armani og ikke minst Zara som er det spanske designmerket som har ekspandert utover hele verden og finnes nå overalt.
Det er også slik at byen er delt opp i forskjellige bydeler.
Palermo er et fint strøk for å shoppe i, og det finnes også veldig mange barer og restauranter.
San Thelmo er nært elven som renner gjennom byen og det finnes også mange nattklubber, restauranter, barer og annet der.
Boca er arbeiderområdet og et av distriktene som regnes som mindre trygt å gå i om kvelden for turister. Det er også her Boca Juniors holder til hvor vi skal på kamp på søndag. Stadion til Boca Juniors er forresten farget i blått og gult som i det svenske flagget, og det er fordi det var krangel om hvilke farger som skulle være fargene til laget, så da bestemte de seg for å ta fargene i det neste skipet som kom i havn og det var tilfeldigvis et svensk skip.
I tillegg finnes det minst 10 andre bydeler.
Men for å oppsummere kort hva vi har gjort hittil:
Vi har vært på sightseeing rundt i byen med en turistbuss og sett de fleste severdighetene
Jeg og Tina har vært på sightseeing
Jeg og Kristine har vært på shopping og vært på fotoutstilling
På onsdag så kom Elise og hun skal være her til begynnelsen av mai
På torsdag så var vi på en skikkelig god biff-restaurant som het La Cabrera og spiste mye god mat, selv om vi måtte stå en time i kø og vente på å få bord
I går skulle vi egentlig på reggeaton konsert, men de hadde bare billetter til 260 pesos eller nærmere 390 kroner så da droppet vi det og var med Kristine og vennene hennes
I dag skal vi slappe av også dra til Pacha som er en av de største og mest kjente nattklubb kjedene i hele verden
I morgen skal vi på msrked i Palermo og på fotballkamp med Boca juniors
På mandag skal vi på trommeshow
På tirsdag skal vi på tangoshow
På onsdag er det fullmåne-fest på hostelet
Jeg lurer på å dra litt rundtom i Argentina for å se andre steder enn bare hovedstaden, også drar vi hjem igjen neste mandag. Men vi har MYE i vente før det!
Det er også slik at byen er delt opp i forskjellige bydeler.
Palermo er et fint strøk for å shoppe i, og det finnes også veldig mange barer og restauranter.
San Thelmo er nært elven som renner gjennom byen og det finnes også mange nattklubber, restauranter, barer og annet der.
Boca er arbeiderområdet og et av distriktene som regnes som mindre trygt å gå i om kvelden for turister. Det er også her Boca Juniors holder til hvor vi skal på kamp på søndag. Stadion til Boca Juniors er forresten farget i blått og gult som i det svenske flagget, og det er fordi det var krangel om hvilke farger som skulle være fargene til laget, så da bestemte de seg for å ta fargene i det neste skipet som kom i havn og det var tilfeldigvis et svensk skip.
I tillegg finnes det minst 10 andre bydeler.
Men for å oppsummere kort hva vi har gjort hittil:
Vi har vært på sightseeing rundt i byen med en turistbuss og sett de fleste severdighetene
Jeg og Tina har vært på sightseeing
Jeg og Kristine har vært på shopping og vært på fotoutstilling
På onsdag så kom Elise og hun skal være her til begynnelsen av mai
På torsdag så var vi på en skikkelig god biff-restaurant som het La Cabrera og spiste mye god mat, selv om vi måtte stå en time i kø og vente på å få bord
I går skulle vi egentlig på reggeaton konsert, men de hadde bare billetter til 260 pesos eller nærmere 390 kroner så da droppet vi det og var med Kristine og vennene hennes
I dag skal vi slappe av også dra til Pacha som er en av de største og mest kjente nattklubb kjedene i hele verden
I morgen skal vi på msrked i Palermo og på fotballkamp med Boca juniors
På mandag skal vi på trommeshow
På tirsdag skal vi på tangoshow
På onsdag er det fullmåne-fest på hostelet
Jeg lurer på å dra litt rundtom i Argentina for å se andre steder enn bare hovedstaden, også drar vi hjem igjen neste mandag. Men vi har MYE i vente før det!
mandag 19. april 2010
Viva Buenos Aires!
Nå venter to uker med rolig avslapning i Sør-Amerikas største metropol. Sentrum av Buenos Aires teller 3 millioner innbyggere, men om en regner med forstedene rundt så kommer en oppi 13 millioner! Tenk at det er 2 og en halv ganger hele Norges innbyggertall i en by!!
Har bodd på et hostel som het hostel Arribo Buenos Aires i to dager nå og det har vært deilig å bare kunne slappe av og ta det med ro. Hostelet ligger i hjertet av bydelen Palermo, men i dag skal vi bytte til et hostel i sentrum av byen som ligger rett ved Plaza de Mayo hvor bystyret ligger og så sentralt som en kan få det.
I går var jeg på kino med Kristine og så Clash of the Titans mens jentene jobbet med feltrapporten. Det var en ok film, men var veldig hollywood inspirert så det var mest action og mindre historie.
Gleder meg til å oppleve byen og hva den har å tilby, spise skikkelig god biff og dra på tangoshow. Liker godt storbyer og metropoler, selv om BA er så mye mer enn det jeg har opplevd hittil. Her finnes det 4 felts veier midt i byen og skyskrapere med mer enn 50 etasjer, vanlige rekkehus rager over 40 meter opp fra bakken og dimensjonene er enorme her!
Mer kommer etter hvert ;)
Har bodd på et hostel som het hostel Arribo Buenos Aires i to dager nå og det har vært deilig å bare kunne slappe av og ta det med ro. Hostelet ligger i hjertet av bydelen Palermo, men i dag skal vi bytte til et hostel i sentrum av byen som ligger rett ved Plaza de Mayo hvor bystyret ligger og så sentralt som en kan få det.
I går var jeg på kino med Kristine og så Clash of the Titans mens jentene jobbet med feltrapporten. Det var en ok film, men var veldig hollywood inspirert så det var mest action og mindre historie.
Gleder meg til å oppleve byen og hva den har å tilby, spise skikkelig god biff og dra på tangoshow. Liker godt storbyer og metropoler, selv om BA er så mye mer enn det jeg har opplevd hittil. Her finnes det 4 felts veier midt i byen og skyskrapere med mer enn 50 etasjer, vanlige rekkehus rager over 40 meter opp fra bakken og dimensjonene er enorme her!
Mer kommer etter hvert ;)
fredag 16. april 2010
Argentina!
Saa er jeg endelig fremme i Argentina. Det har blitt mange og lange bussturer i det siste og det har blitt saa som saa med sövn. De siste dagene har vi vaert langt oppe i fjellet og sett saltsjöen i Uyuni, en aktiv vulkan, vaert paa nesten 5000 moh og sett geysirer og badet i varme kilder paa 4300 moh. Tok ogsaa en svipptur over til Chile. Det var virkelig öde i fjellet og veien var humpete, stövete men alt i alt var det en god tur. Bilder kommer senere.
For öyeblikket er jeg i Salta, men i dag kl 15.00, ca kl 21.00 norsk tid setter jeg meg paa en buss til Buenos Aires. Turen skal ta ca. 19-20 timer, men det er ikke noe stress siden vi har seter vi kan legge helt ned, ogsaa var det snakk om egen servitör og 3-4 maaltider paa veien saa jeg tror ikke vi skal lide noen nöd :)
I gaar spiste jeg argentinsk biff for förste gang sammen med jentene paa et sted som het Viejo Jack. Det smakte helt fantastisk og bokstavelig talt smeltet paa tungen. Helt utrolig! Fikk ogsaa dusjet for förste gang paa 4 dager og skiftet klaer siden jeg ikke gjorde det da vi reiste oppe i fjellene.
Men Argentina er skikkelig flott. Her er veien som i Norge eller bedre og bussene er himmelsk. Argentinere snakker slik at de kutter -s´ene paa slutten av ordene, saa f.eks. onsdag som er miercoles paa "vanlig spansk" blir miercole, saa det er ikke alltid like enkelt aa skjöenne hva de sier.
Men paa lördag er vi altsaa fremme i Buenos Aires(BA), og derfra tar vi baat til Uruguay for aa bare slappe av og ikke gjöre mye annet enn aa ta det med ro paa strendene der. Saa i neste uke drar vi tilbake til BA for aa vaere der til vi drar hjem 3 mai. Det er helt sprött saa fort tiden har gaatt og naa er det bare litt over to uker igjen her i Sör-Amerika.
Skal treffe en venninne som bor i BA og gleder meg til aa se henne igjen, det er lenge siden sist. Hun skal vise oss rundt i byen ogsaa skal vi paa fotballkamp med Boca Juniors 25 april. Det blir helt vilt!! Gleder meg skikkelig til det. Ellers blir det aa dra rundt i byen og oppleve alt det en storby med 3 millioner innbyggere som BA har aa tilby.
Har ogsaa faatt levert feltrapporten og gleder meg til aa fortsette aa skrive oppgaven!
Haaper alle har det bra og nyter vaarsolen hjemme i Norge, er ikke lenge för jeg kommer hjem naa. Snakkes!!
PS: Bilder kommer etter hvert
For öyeblikket er jeg i Salta, men i dag kl 15.00, ca kl 21.00 norsk tid setter jeg meg paa en buss til Buenos Aires. Turen skal ta ca. 19-20 timer, men det er ikke noe stress siden vi har seter vi kan legge helt ned, ogsaa var det snakk om egen servitör og 3-4 maaltider paa veien saa jeg tror ikke vi skal lide noen nöd :)
I gaar spiste jeg argentinsk biff for förste gang sammen med jentene paa et sted som het Viejo Jack. Det smakte helt fantastisk og bokstavelig talt smeltet paa tungen. Helt utrolig! Fikk ogsaa dusjet for förste gang paa 4 dager og skiftet klaer siden jeg ikke gjorde det da vi reiste oppe i fjellene.
Men Argentina er skikkelig flott. Her er veien som i Norge eller bedre og bussene er himmelsk. Argentinere snakker slik at de kutter -s´ene paa slutten av ordene, saa f.eks. onsdag som er miercoles paa "vanlig spansk" blir miercole, saa det er ikke alltid like enkelt aa skjöenne hva de sier.
Men paa lördag er vi altsaa fremme i Buenos Aires(BA), og derfra tar vi baat til Uruguay for aa bare slappe av og ikke gjöre mye annet enn aa ta det med ro paa strendene der. Saa i neste uke drar vi tilbake til BA for aa vaere der til vi drar hjem 3 mai. Det er helt sprött saa fort tiden har gaatt og naa er det bare litt over to uker igjen her i Sör-Amerika.
Skal treffe en venninne som bor i BA og gleder meg til aa se henne igjen, det er lenge siden sist. Hun skal vise oss rundt i byen ogsaa skal vi paa fotballkamp med Boca Juniors 25 april. Det blir helt vilt!! Gleder meg skikkelig til det. Ellers blir det aa dra rundt i byen og oppleve alt det en storby med 3 millioner innbyggere som BA har aa tilby.
Har ogsaa faatt levert feltrapporten og gleder meg til aa fortsette aa skrive oppgaven!
Haaper alle har det bra og nyter vaarsolen hjemme i Norge, er ikke lenge för jeg kommer hjem naa. Snakkes!!
PS: Bilder kommer etter hvert
lørdag 10. april 2010
Machu Picchu *kort versjon
Strålende fornøyd :)
Tirsdag 6 april klokken 06.30 ca fikk jeg endelig oppfylt en drøm som jeg har hatt i mange år. Jeg har snakket om det og sett på bilder og sett frem til kjempelenge og endelig var jeg oppe på Machu Picchu.
03.45 morgenen våknet vi i Aguas Calientes som er den nærmeste byen til Machu Picchu og i all hovedsak basert på turisme. Det regnet mye og var mørkt, men vi gikk med godt mot. Guiden vår hadde inngangsbilletene våre så det var nesten slik at vi ikke kunne komme oss inn. Det hadde i såfall vært en ekstrem skuffelse, men vi snakket oss forbi. Så begynte oppstigningen til Macchu Picchu. I følge guiden vår sa var det 1400 trappetrinn for å komme seg opp og på ca 700 merket jeg at jeg slet skikkelig. Frokosten vår var 3 kjeks og en kopp med te siden de ikke kunne få forsyninger fra Cusco.
Det tok vel 1 og en halv time å gå opp trappene, men det var utrolig deilig da vi kom opp. Klokken var vel litt etter 6 da vi kom opp men det var allerede masse folk der. Det var tåkete og mye skodde der da, men det var egentlig like greit siden det var lyst og vi hadde gått glipp av solnedgangen uansett.
Glad for å være på Machu Picchu
Så møtte vi guiden vår og gikk inn. Det var ikke lett å se så mye, så jeg ble ikke så veldig imponert. I tillegg så vi fikk en omvisning i ruinene og guiden vår fortalte at det sannsynligvis hadde tatt et sted mellom 2-300 år å bygge Machu Picchu.
Jeg var gjennomvåt og skikkelig kald så jeg bestemte meg for å dra tilbake til inngangen og få noe varmt å drikke. Klokken var bare 8 så det var ikke varmt i været.
Tina ble med og vi drakk litt kakao og spiste pizza. Så dro vi tilbake og da hadde det lysnet og solen var kommet frem. Så gikk vi oppover på det høyeste punktet og kom opp til det stedet hvor de fleste bildene fra Machu Picchu er tatt av. Det var skikkelig flott fordi tåken hadde lettet og det var varmt i været. Akkurat da var jeg kjempesliten, men likevel utrolig glad for å være der.
Flott utsikt!
Det var en fantastisk opplevelse. Men så kom jeg til å tenke på det senere, det er jo bare en masse ruiner og gamle bygninger. Men det er vel historien bak som har gjort Machu Picchu så berømt. Det var byen til inkaene som spanjolene aldri fant og det var her kongene bodde. Faktisk så bodde det bare 900 mennesker i byen, og det er ikke mange prosenter av en total populasjon av 15-16 millioner inkaer i Sør-Amerika.
Men det var kjempeflott å være der, jeg kunne gjerne tenkt meg å være der mer, men vi hadde ikke så mye tid siden vi skulle dra tilbake til Cusco samme dagen før det ble mørkt.
Vil absolutt anbefale å dra dit!
fredag 9. april 2010
Machu Picchu!!!
Tirsdag 6 april klokken 06.30 ca fikk jeg endelig oppfylt en drøm som jeg har hatt i mange år. Jeg har snakket om det og sett på bilder og sett frem til kjempelenge og endelig var jeg oppe på Machu Picchu.
Men vi kan begynne helt fra begynnelsen.
Søndag morgen reiste vi fra Cusco kl 07 via Santa Maria og Santa Teresa som er to små landsbyer og vi kom frem til Aguas Calientes som er den nærmeste byen til Machu Picchu kl 21 på kvelden.
Men veien frem dit var lang og veldig farlig. Vi kjørte i en minibuss med 6 andre og det var jeg, Camilla, Tina og Jeanett som dro. Inga hadde vært der tidligere så hun ble ikke med. Frem til Ollantayambo som er utgangspunktet for de som skal gå Inka Trail var veien flott og asfaltert, noen steder mye bedre enn norsk standard. Så begynte vi på oppstigningen til 4200 moh og vi kjørte sikk-sakk opp til et fjellpass som vi måtte over og det var flott og spektakulær utsikt!
Men da vi kom på toppen og skulle begynne nedstigningen så var det plutselig tåke overalt. Det var en total forandring fra den andre siden hvor vi hadde klar himmel og sol og god utsikt. Det var såvidt at vi så veien foran oss og sjåføren holdt sikkert 50-60 km/t nedover fjellsiden mens han kuttet svingene og plutselig måtte han bråbremse fordi det kom en bil imot. Da hadde jeg hjertet i halsen, men det skulle vise seg senere at det bare var barnemat.
Vi stoppet i Santa Maria for å gå på do og for å kjøpe litt mat, og da fikk vi vite at vi ikke kunne kjøre på den nye veien fordi den hadde blitt vasket bort etter en stor flom. Det var den samme flommen som gjorde at Machu Picchu var stengt i begynnelsen av året og åpnet igjen nå 1. april, så vi var noen av de første som besøkte det igjen. Da var solen kommet tilbake og det var skikkelig varmt og godt.
Så fra Santa Maria så måtte vi kjøre den gamle veien og det var virkelig en prøvelse det og. Vi kjørte sikk-sakk oppover på jordveier som var gjørmete og glatte og veien var bare gravd ut i fjellet så det var masse løs jord. Da vi var kommet et stykke opp i fjellet så kom det noen biler imot og det er få steder at to biler kan passere hverandre.
Forestill deg at du sitter helt bakerst i en bil uten mulighet til å komme deg ut, og på venstre siden er det en jordvegg og på høyre side er det et loddrett stup 300 meter rett ned! Også rygger minibussen din bakover uten at sjåføren ser hvor han kjører siden han ikke har speil. Begynner du å svette litt? Det gjorde i hvert fall jeg, og jeg tror ikke det var pga. varmen.
Men det gikk bra, vi kom oss forbi, men det var ikke gått mer enn 5 minutter før vi møtte et nytt problem. Bilen vår satt fast i gjørmen, så sjåføren rygget bakover og det var fremdeles loddrett ned og skikkelig høyt. Da fikk noen i bussen panikk og begynte å skrike, men det er ikke rart for jeg satt jo helt bakerst og han rygget faktisk så langt ut at jeg trodde det skulle gå galt. Det manglet vel kanskje 1 meter eller noe før vi hadde falt utover.
Men utrolig nok så gikk det også bra. Vi fikk dyttet bussen fremover og fortsatte turen. Men veien var skikkelig dårlig, og flere steder så vi at det hadde rast både stein og jord nedover. I tillegg var det bare jordvei så det var mye støv og flere steder rant elven over veien og et sted var det så dypt at det kom litt vann inn i minibussen.
Turen tok vel kanskje 3 timer og da vi var halvveis ca. så vi hvor den nye veien var, eller hadde vært. Det hadde gått et steinras som hadde revet med seg hele veien så det var bare et stort hull midt i mellom der den egentlig skulle vært. Og lengre fremme så vi at det kom regn. Det ville i såfall vært katastorfalt siden veien vi var på kunne rase sammen eller regnet kunne føre til jordras høyere oppe. Men det begynte heldigvis ikke å regne før vi var fremme i Santa Teresa og da regnet det kraftig.
Så fikk vi beskjed om at vi nå skulle ut på en 3-4 timers gåtur, som i utgangspunktet skulle vært bare litt over en time fordi det ikke gikk tog fordi det var til reparasjon. Det var i utgangspunktet greit og da var klokken ca 16.
Så kjørte vi oppover, men så måtte vi dra tilbake fordi vi hadde glemt guiden vår, og det var fullt i bussen så da gjorde vi det de gjør i utviklingsland, han hoppet opp på taket.
Etter en halvtimes kjøretur så kom vi frem til stedet vi skulle begynne å gå fra. Vi måtte først ta en kabelbane for å komme oss over en elv. Det var gøy, men da vi stod og ventet hørte vi plutselig noen høye smell og vi trodde at veiarbeiderne sprengte med dynamitt, men det var enorme steiner som løsnet fra fjellet. Vi gikk forbi det stedet hvor de hadde falt etterpå og det var helt rart å tenke på at det hadde gått folk forbi her hele dagen og tilfeldigvis da det ikke var noen der så løsnet steinene!
Det ble mørkt i 18-tiden og heldigvis hadde vi med oss lommelykter. Det var skikkelig varmt å gå. Etter en times tid kom vi frem til et sted hvor vi måtte skrive oss inn med passnummer, og etter tre og en halv time til med gåing kom vi frem til Aguas Calientes. Vi fulgte togsporet men det var store hull flere steder og det var bekmørkt fordi dette var langt uti skogen. Guiden vår spurtet avgårde så vi hadde problemer med å følge etter han.
Men da vi kom frem til hostelet vårt i 21-tiden så dro vi ut å spiste med en gang, også var det bare å ta en dusj og legge seg.
03.45 morgenen etterpå våknet vi. Det regnet mye og var mørkt, men vi gikk med godt mot. Guiden vår hadde inngangsbilletene våre så det var nesten slik at vi ikke kunne komme oss inn. Det hadde i såfall vært en ekstrem skuffelse, men vi snakket oss forbi. Så begynte oppstigningen til Macchu Picchu. I følge guiden vår sa var det 1400 trappetrinn for å komme seg opp og på ca 700 merket jeg at jeg slet skikkelig. Frokosten vår var 3 kjeks og en kopp med te siden de ikke kunne få forsyninger fra Cusco.
Det tok vel 1 og en halv time å gå opp trappene, men det var utrolig deilig da vi kom opp. Klokken var vel litt etter 6 da vi kom opp men det var allerede masse folk der. Det var tåkete og mye skodde der da, men det var egentlig like greit siden det var lyst og vi hadde gått glipp av solnedgangen uansett.
Så møtte vi guiden vår og gikk inn. Det var ikke lett å se så mye, så jeg ble ikke så veldig imponert. I tillegg så vi fikk en omvisning i ruinene og guiden vår fortalte at det sannsynligvis hadde tatt et sted mellom 2-300 år å bygge Machu Picchu.
Jeg var gjennomvåt og skikkelig kald så jeg bestemte meg for å dra tilbake til inngangen og få noe varmt å drikke. Klokken var bare 8 så det var ikke varmt i været.
Tina ble med og vi drakk litt kakao og spiste pizza. Så dro vi tilbake og da hadde det lysnet og solen var kommet frem. Så gikk vi oppover på det høyeste punktet og kom opp til det stedet hvor de fleste bildene fra Machu Picchu er tatt av. Det var skikkelig flott fordi tåken hadde lettet og det var varmt i været. Akkurat da var jeg kjempesliten, men likevel utrolig glad for å være der.
Det var en fantastisk opplevelse. Men så kom jeg til å tenke på det senere, det er jo bare en masse ruiner og gamle bygninger. Men det er vel historien bak som har gjort Machu Picchu så berømt. Det var byen til inkaene som spanjolene aldri fant og det var her kongene bodde. Faktisk så bodde det bare 900 mennesker i byen, og det er ikke mange prosenter av en total populasjon av 15-16 millioner inkaer i Sør-Amerika.
Så dro vi ned igjen til Aguas Calientes og spiste litt også begynte vi på hjemreisen. Men vi måtte sove over i Santa Teresa fordi veien var blokkert av et steinras. Der bodde vi på et lite hostel drevet av en veldig hyggelig familie. Jeg snakket litt med de på kvelden og fortalte dem om Norge og de fortalte meg om Peru og vi snakket om fotball, musikk og andre dagligdagse ting.
Så neste dag skulle vi dra opp dit hvor det hadde gått et ras og gå gjennom raset og ta en buss som ventet på oss på den andre siden. Da vi kom opp dit var hele veien borte. Den hadde bare forsvunnet i dypet. Og akkurat da vi skulle gå begynte det å rase store kampesteiner. Da kjente jeg at hjertet banket ekstra fort.
Og da vi var på vei igjennom så hørte vi folk rope at det kom flere steiner ned og guiden vår begynte å løpe. Da trodde jeg det skulle gå galt. Heldigvis stoppet steinene høyere oppe, og vi kom oss hele over. Det var skikkelig skummelt da vi var midt i for steinene kunne rast over oss eller vi kunne fått en liten stein i hodet og blitt slått bevisstløs og falt 300 meter rett ned og dødd.
Men vi var glade vi kom oss over, og veien hjem gikk veldig greit. Det var skikkelig deilig å være tilbake på hostelet vårt i Cusco og bare slappe av. Det var en flott tur både på godt og vondt, men om jeg skal tilbake så skal jeg ta toget hele veien. Det tar mye lengre tid, og koster 140$ men sikkerheten fremfor alt!
PS: Bilder kommer senere
Men vi kan begynne helt fra begynnelsen.
Søndag morgen reiste vi fra Cusco kl 07 via Santa Maria og Santa Teresa som er to små landsbyer og vi kom frem til Aguas Calientes som er den nærmeste byen til Machu Picchu kl 21 på kvelden.
Men veien frem dit var lang og veldig farlig. Vi kjørte i en minibuss med 6 andre og det var jeg, Camilla, Tina og Jeanett som dro. Inga hadde vært der tidligere så hun ble ikke med. Frem til Ollantayambo som er utgangspunktet for de som skal gå Inka Trail var veien flott og asfaltert, noen steder mye bedre enn norsk standard. Så begynte vi på oppstigningen til 4200 moh og vi kjørte sikk-sakk opp til et fjellpass som vi måtte over og det var flott og spektakulær utsikt!
Men da vi kom på toppen og skulle begynne nedstigningen så var det plutselig tåke overalt. Det var en total forandring fra den andre siden hvor vi hadde klar himmel og sol og god utsikt. Det var såvidt at vi så veien foran oss og sjåføren holdt sikkert 50-60 km/t nedover fjellsiden mens han kuttet svingene og plutselig måtte han bråbremse fordi det kom en bil imot. Da hadde jeg hjertet i halsen, men det skulle vise seg senere at det bare var barnemat.
Vi stoppet i Santa Maria for å gå på do og for å kjøpe litt mat, og da fikk vi vite at vi ikke kunne kjøre på den nye veien fordi den hadde blitt vasket bort etter en stor flom. Det var den samme flommen som gjorde at Machu Picchu var stengt i begynnelsen av året og åpnet igjen nå 1. april, så vi var noen av de første som besøkte det igjen. Da var solen kommet tilbake og det var skikkelig varmt og godt.
Så fra Santa Maria så måtte vi kjøre den gamle veien og det var virkelig en prøvelse det og. Vi kjørte sikk-sakk oppover på jordveier som var gjørmete og glatte og veien var bare gravd ut i fjellet så det var masse løs jord. Da vi var kommet et stykke opp i fjellet så kom det noen biler imot og det er få steder at to biler kan passere hverandre.
Forestill deg at du sitter helt bakerst i en bil uten mulighet til å komme deg ut, og på venstre siden er det en jordvegg og på høyre side er det et loddrett stup 300 meter rett ned! Også rygger minibussen din bakover uten at sjåføren ser hvor han kjører siden han ikke har speil. Begynner du å svette litt? Det gjorde i hvert fall jeg, og jeg tror ikke det var pga. varmen.
Men det gikk bra, vi kom oss forbi, men det var ikke gått mer enn 5 minutter før vi møtte et nytt problem. Bilen vår satt fast i gjørmen, så sjåføren rygget bakover og det var fremdeles loddrett ned og skikkelig høyt. Da fikk noen i bussen panikk og begynte å skrike, men det er ikke rart for jeg satt jo helt bakerst og han rygget faktisk så langt ut at jeg trodde det skulle gå galt. Det manglet vel kanskje 1 meter eller noe før vi hadde falt utover.
Men utrolig nok så gikk det også bra. Vi fikk dyttet bussen fremover og fortsatte turen. Men veien var skikkelig dårlig, og flere steder så vi at det hadde rast både stein og jord nedover. I tillegg var det bare jordvei så det var mye støv og flere steder rant elven over veien og et sted var det så dypt at det kom litt vann inn i minibussen.
Turen tok vel kanskje 3 timer og da vi var halvveis ca. så vi hvor den nye veien var, eller hadde vært. Det hadde gått et steinras som hadde revet med seg hele veien så det var bare et stort hull midt i mellom der den egentlig skulle vært. Og lengre fremme så vi at det kom regn. Det ville i såfall vært katastorfalt siden veien vi var på kunne rase sammen eller regnet kunne føre til jordras høyere oppe. Men det begynte heldigvis ikke å regne før vi var fremme i Santa Teresa og da regnet det kraftig.
Så fikk vi beskjed om at vi nå skulle ut på en 3-4 timers gåtur, som i utgangspunktet skulle vært bare litt over en time fordi det ikke gikk tog fordi det var til reparasjon. Det var i utgangspunktet greit og da var klokken ca 16.
Så kjørte vi oppover, men så måtte vi dra tilbake fordi vi hadde glemt guiden vår, og det var fullt i bussen så da gjorde vi det de gjør i utviklingsland, han hoppet opp på taket.
Etter en halvtimes kjøretur så kom vi frem til stedet vi skulle begynne å gå fra. Vi måtte først ta en kabelbane for å komme oss over en elv. Det var gøy, men da vi stod og ventet hørte vi plutselig noen høye smell og vi trodde at veiarbeiderne sprengte med dynamitt, men det var enorme steiner som løsnet fra fjellet. Vi gikk forbi det stedet hvor de hadde falt etterpå og det var helt rart å tenke på at det hadde gått folk forbi her hele dagen og tilfeldigvis da det ikke var noen der så løsnet steinene!
Det ble mørkt i 18-tiden og heldigvis hadde vi med oss lommelykter. Det var skikkelig varmt å gå. Etter en times tid kom vi frem til et sted hvor vi måtte skrive oss inn med passnummer, og etter tre og en halv time til med gåing kom vi frem til Aguas Calientes. Vi fulgte togsporet men det var store hull flere steder og det var bekmørkt fordi dette var langt uti skogen. Guiden vår spurtet avgårde så vi hadde problemer med å følge etter han.
Men da vi kom frem til hostelet vårt i 21-tiden så dro vi ut å spiste med en gang, også var det bare å ta en dusj og legge seg.
03.45 morgenen etterpå våknet vi. Det regnet mye og var mørkt, men vi gikk med godt mot. Guiden vår hadde inngangsbilletene våre så det var nesten slik at vi ikke kunne komme oss inn. Det hadde i såfall vært en ekstrem skuffelse, men vi snakket oss forbi. Så begynte oppstigningen til Macchu Picchu. I følge guiden vår sa var det 1400 trappetrinn for å komme seg opp og på ca 700 merket jeg at jeg slet skikkelig. Frokosten vår var 3 kjeks og en kopp med te siden de ikke kunne få forsyninger fra Cusco.
Det tok vel 1 og en halv time å gå opp trappene, men det var utrolig deilig da vi kom opp. Klokken var vel litt etter 6 da vi kom opp men det var allerede masse folk der. Det var tåkete og mye skodde der da, men det var egentlig like greit siden det var lyst og vi hadde gått glipp av solnedgangen uansett.
Så møtte vi guiden vår og gikk inn. Det var ikke lett å se så mye, så jeg ble ikke så veldig imponert. I tillegg så vi fikk en omvisning i ruinene og guiden vår fortalte at det sannsynligvis hadde tatt et sted mellom 2-300 år å bygge Machu Picchu.
Jeg var gjennomvåt og skikkelig kald så jeg bestemte meg for å dra tilbake til inngangen og få noe varmt å drikke. Klokken var bare 8 så det var ikke varmt i været.
Tina ble med og vi drakk litt kakao og spiste pizza. Så dro vi tilbake og da hadde det lysnet og solen var kommet frem. Så gikk vi oppover på det høyeste punktet og kom opp til det stedet hvor de fleste bildene fra Machu Picchu er tatt av. Det var skikkelig flott fordi tåken hadde lettet og det var varmt i været. Akkurat da var jeg kjempesliten, men likevel utrolig glad for å være der.
Det var en fantastisk opplevelse. Men så kom jeg til å tenke på det senere, det er jo bare en masse ruiner og gamle bygninger. Men det er vel historien bak som har gjort Machu Picchu så berømt. Det var byen til inkaene som spanjolene aldri fant og det var her kongene bodde. Faktisk så bodde det bare 900 mennesker i byen, og det er ikke mange prosenter av en total populasjon av 15-16 millioner inkaer i Sør-Amerika.
Så dro vi ned igjen til Aguas Calientes og spiste litt også begynte vi på hjemreisen. Men vi måtte sove over i Santa Teresa fordi veien var blokkert av et steinras. Der bodde vi på et lite hostel drevet av en veldig hyggelig familie. Jeg snakket litt med de på kvelden og fortalte dem om Norge og de fortalte meg om Peru og vi snakket om fotball, musikk og andre dagligdagse ting.
Så neste dag skulle vi dra opp dit hvor det hadde gått et ras og gå gjennom raset og ta en buss som ventet på oss på den andre siden. Da vi kom opp dit var hele veien borte. Den hadde bare forsvunnet i dypet. Og akkurat da vi skulle gå begynte det å rase store kampesteiner. Da kjente jeg at hjertet banket ekstra fort.
Og da vi var på vei igjennom så hørte vi folk rope at det kom flere steiner ned og guiden vår begynte å løpe. Da trodde jeg det skulle gå galt. Heldigvis stoppet steinene høyere oppe, og vi kom oss hele over. Det var skikkelig skummelt da vi var midt i for steinene kunne rast over oss eller vi kunne fått en liten stein i hodet og blitt slått bevisstløs og falt 300 meter rett ned og dødd.
Men vi var glade vi kom oss over, og veien hjem gikk veldig greit. Det var skikkelig deilig å være tilbake på hostelet vårt i Cusco og bare slappe av. Det var en flott tur både på godt og vondt, men om jeg skal tilbake så skal jeg ta toget hele veien. Det tar mye lengre tid, og koster 140$ men sikkerheten fremfor alt!
PS: Bilder kommer senere
torsdag 1. april 2010
Ut paa reise
Naa skjer det mye.
Hadde min siste eksamen paa spraak skolen i dag, paa nivel Superior som er det höyeste nivaaet en kan komme, og jeg har fremdeles ikke faatt resultatet, men jeg fikk melding fra laereren min paa spraakskolen om at det gikk veldig bra. Jeg maa ha 70 poeng eller mer for aa staa, saa jeg er veldig spent!
Ellers saa bestemte jeg og jentene oss for hvor vi skal dra videre i dag. I morgen kveld drar vi til La Paz, ogsaa drar vi videre til Peru paa lördag. Saa er planen aa dra til Macchu Picchu(M.P.) paa mandag-onsdag, kommer helt an paa om vi kommer oss inn der og hvor lang reisen er inne i Peru. Det er visst slik at M.P. har vaert stengt pga jordskred og at det bare har vaert mulig for de som vil betale guidene ekstra(les: korrupsjon) aa dra dit, saa kanskje det er veldig mange som vil dra dit naa siden det etter planen skulle aapnet 1 april.
Saa drar vi tilbake til La Paz og er der neste helg og drar til Uyuni og saltsjöen paa söndag slik at vi er der paa mandag. I Uyuni skal vi vaere fra mandag-torsdag ogsaa drar vi over til Argentina og en by som ligger ikke saa langt inne i Argentina som heter Salta. Derfra tar vi fly til Buenos Aires(B.A.) og er vel der ca. i midten av april om alt gaar etter planen.
Saa har vi to uker der frem til begynnelsen av mai naar vi har fly fra B.A. 3 mai. Haaper aa faa tatt en tur innom Uruguay og besökt strendene der. Gleder meg til det og ser frem til aa bade litt i sjöen, selv om det ikke er dumt aa bade i svömmebasseng heller ;)
Gleder meg mye til aa reise naa, selv om det blir trist aa ta farvel med den flotte byen jeg har blitt saa glad i. Skal dra videre med Camilla, Ingebjörg, Tina og Jeanett, og det er supre jenter. Det gleder jeg meg til.
Senere i dag saa skal jeg bort til Elise og hennes vertsfamilie ogsaa skal vi si hadet og paa gjensyn, og senere skal vi dra til Florin(restaurant) og spise god mat og ta avskjed med laererne vaare og andre vi har blitt kjent med her i Sucre. Föles forresten som om vi tar avskjed hver uke her, er vel tredje eller fjerde gangen naa hehe.
Men först maa jeg dra hjem aa pakke sakene. Rommet begynner aa se veldig tomt og kjedelig ut naa, men er det min tid for aa dra, saa er det min tid for aa dra.
Hadde min siste eksamen paa spraak skolen i dag, paa nivel Superior som er det höyeste nivaaet en kan komme, og jeg har fremdeles ikke faatt resultatet, men jeg fikk melding fra laereren min paa spraakskolen om at det gikk veldig bra. Jeg maa ha 70 poeng eller mer for aa staa, saa jeg er veldig spent!
Ellers saa bestemte jeg og jentene oss for hvor vi skal dra videre i dag. I morgen kveld drar vi til La Paz, ogsaa drar vi videre til Peru paa lördag. Saa er planen aa dra til Macchu Picchu(M.P.) paa mandag-onsdag, kommer helt an paa om vi kommer oss inn der og hvor lang reisen er inne i Peru. Det er visst slik at M.P. har vaert stengt pga jordskred og at det bare har vaert mulig for de som vil betale guidene ekstra(les: korrupsjon) aa dra dit, saa kanskje det er veldig mange som vil dra dit naa siden det etter planen skulle aapnet 1 april.
Saa drar vi tilbake til La Paz og er der neste helg og drar til Uyuni og saltsjöen paa söndag slik at vi er der paa mandag. I Uyuni skal vi vaere fra mandag-torsdag ogsaa drar vi over til Argentina og en by som ligger ikke saa langt inne i Argentina som heter Salta. Derfra tar vi fly til Buenos Aires(B.A.) og er vel der ca. i midten av april om alt gaar etter planen.
Saa har vi to uker der frem til begynnelsen av mai naar vi har fly fra B.A. 3 mai. Haaper aa faa tatt en tur innom Uruguay og besökt strendene der. Gleder meg til det og ser frem til aa bade litt i sjöen, selv om det ikke er dumt aa bade i svömmebasseng heller ;)
Gleder meg mye til aa reise naa, selv om det blir trist aa ta farvel med den flotte byen jeg har blitt saa glad i. Skal dra videre med Camilla, Ingebjörg, Tina og Jeanett, og det er supre jenter. Det gleder jeg meg til.
Senere i dag saa skal jeg bort til Elise og hennes vertsfamilie ogsaa skal vi si hadet og paa gjensyn, og senere skal vi dra til Florin(restaurant) og spise god mat og ta avskjed med laererne vaare og andre vi har blitt kjent med her i Sucre. Föles forresten som om vi tar avskjed hver uke her, er vel tredje eller fjerde gangen naa hehe.
Men först maa jeg dra hjem aa pakke sakene. Rommet begynner aa se veldig tomt og kjedelig ut naa, men er det min tid for aa dra, saa er det min tid for aa dra.
Abonner på:
Innlegg (Atom)