tirsdag 17. august 2010

Utfordring: Essay om forpliktelser

Jeg ble utfordret av min gode venn Alexander A. Kyllevik om å skrive et lite essay, og jeg fikk mulighet til å velge mellom tre temaer. Endte til slutt opp med å skrive et kort essay om forpliktelser. Her kommer det. Les forresten Alexanders svar på min utfordring på hans blogg "Tankesmie".


Jeg har, har du?

Forpliktelser er ikke noe en har, men noe en får. Når en er liten, blir en tatt godt vare på av sine foreldre og familie, mens etter hvert når en vokser så må en betale regninger, møte tidsnok på jobb, hente sine barn i barnehagen og det blir til at en får mange forpliktelser, enten en ønsker det eller ikke.

Viktigheten av å gjennomføre sine forpliktelser er stor, og det er viktig å holde det en lover og forplikter seg til. I flere anledninger finnes mange mennesker som stoler på deg. Misbruker du den tilliten ved å neglisjere forpliktelsene dine og unngår å gjøre det du sier at du skal gjøre, så blir du oppfattet som uansvarlig, respektløs overfor andre og umoden. I tillegg vil en person som ikke holder sine forpliktelser, aldri oppleve å få tillit, ansvar for andre eller ha muligheter til andre personlige eller karrieremessige utviklingsmuligheter.

Det er et sitat som går som følgende: ”Commitment and committing to something, is something that you have to do, long after the mood that you said you would do it in, has left your body”. Det er et sitat fra en bok jeg leste om Bear Grylls, som ble den yngste briten til å klatre opp Mount Everest i en alder av 23 år. Han fortalte at det var et vanskelig valg om han skulle fortsette klatreturen på verdens høyeste fjell, eller om han følte at forpliktelsene til familien og kjæresten hjemme var viktigere.

Forpliktelser er som små brikker i et helhetlig bilde. Om en person unnlater å gjøre sine forpliktelser, kan dette få store konsekvenser. Et eksempel er den sovjetiske obersten Stanislav Yevgrafovich Petrov som unnlot å slå alarm og aktivere Sovjetunionens atomvåpen da atomdetektoren gikk av. Hadde han fulgt protokoll og gjort som han egentlig skulle da alarmen hadde gått av, hadde Sovjetunionens atomraketter blitt fyrt løs mot USA og hvis vi hadde levd, ville vi levd i en post-apokalyptisk verden i dag. Undersøkelser viste senere at alarmen hadde gått av pga. en teknisk feil.

Å forplikte seg til noe har igrunn ikke så stor betydning for oss mennesker. Flere av oss vil nok uten å tenke over det, forplikte oss til å betale en viss sum med penger til en humanitær organisasjon, så lenge vi har hørt navnet før og støtter det organisasjonen står for. I tillegg vil vi nok være kjapt ute med å akseptere å skrive en rapport om et i utgangspunktet kjedelig prosjekt, så lenge det kan vinne oss gunst i fra sjefen. Slik er vi mennesker, egoistiske, forfengelige og stadig på jakt etter prestisje.

Det er viktig å gjennomføre forpliktelser, men det er også viktig å kjenne sine begrensninger og ikke forplikte seg til for mye. En må kunne kjenne på kroppen selv hvor ens egne begrensninger går og om tiden strekker til. Da spiller det ingen rolle om en skal klatre verdens høyeste fjell, forhindre tredje verdenskrig eller har en avtale om å møte en venn kl 15.

Forpliktelser er ikke noe en har, men noe en får etter hvert som en lever og som er en ekstremt viktig del av vår hverdag. Noen av dem er det mulig å velge å ta til seg, mens andre er det mulig å velge bort. Hva velger du?

1 kommentar:

Alexak sa...

hey man, nice post, I just have a comment to add. This soviet general Stanislav Yevgrafovich Petrov suspected that it was a false alarm, and that is the reason why he didnt fire those missile silos.