Min fjerde uke på Den dominikanske republikk

Her er en bildeblogg fra den siste uken. Bloggen begynner egentlig nederst, slik at en må lese seg oppover. Håper alt er bra der hjemme!

Her lå jeg og slappet av i skyggen, siden det var over 30 grader og steikende hett

Vi ble veldig godt kjent med et amerikansk par fra Florida, Kevin og Jessie,. Her er alle sammen på stranden. Samantha flyttet inn i huset for noen uker siden, og er fra Canada. Hun skal jobbe som engelsklærer og er veldig hyggelig og grei

Den ser kanskje liten ut på bildet, men totalt var den kanskje 12 cm i diameter

Her er guiden vår Marcos som viste oss forskjellige planter og trær, samt et sted hvor de hadde drevet med voodoo ritualer og ofret mennesker og dyr. Han viste oss også flere grotter hvor det gikk an å bade i underjordisk vann og spille musikk på stalakitter. I en grotte så vi en stor edderkopp, og andre steder hadde stalakittene formet skulpturer i stalagmittene. Det var fascinerende å se på og guiden vår var veldig flink

"Wish you were here" :)

Sol og sommer på stranden i Karibien!

Her er vi kommet frem til Cabarete, hvor vi var i helgen og badet og solte oss.

Og her er alle de stolte kunstnerne sammen med Arelis i spissen

En kvinne beundrer "det siste måltidet" skjært ut i tre

Gruppen som står bak treskjæringene heter Grupo Santos de Palo de Bonao og har tidligere vunnet flere lokale og nasjonale premier, i tillegg til å ha fått utmerkelser fra Unesco

Senere på kvelden var vi med på innvielsen av restaureringen av katedralen i byen. Her hadde treskjærere laget nye dører og andre kunstnere laget flott glassmosaikk

Her er noen av de som dro med oss fra Bonao samlet

Så fikk vi en presentasjon for fremtidige markedsstrategier og videre presentasjon av prosjektene. Det var spennende at taiwanerne kommer fra Asia og hit for å dyrke planter, fordi klimaet er noenlunde likt.

Her taler Ambioris som vi har vært rundt og sett på en del ulike prosjekter med, og som arbeider for organisasjonen. Sammen med de andre delegatene fra de forskjellige organisasjonene holdt de hver sine taler om hvorfor det var viktig å samarbeide og produsere frukt og grønnsaker.

Forrige onsdag var vi på et møte med mange bønder. Det var en inspirasjonssamling arrangert av en taiwansk delegasjon for at dominikanske bønder skulle gro deres frukter og grønnsaker

Los Dajaos!

Nå er jeg hjemme igjen i Bonao, etter en flott og minnerik helg i Los Dajaos hvor Arelis og Rafael, som er mannen hennes, har en hytte.



I denne uken har vi vært innom mange skoler og prosjekter. Det prosjektet med å bygge en halv basketballbane som jeg nevnte for noen uker siden, er nå nesten ferdig og det ble virkelig fint.



Ellers har vi hatt noen møter og begynt å tenke konkret på hvor vi skal jobbe og hvem vi skal jobbe med. Jeg er bare super ivrig etter å komme i gang!

I går var vi først på en seremoni hvor vi feiret at et alfabetiseringsprosjekt som Fundación Falcondo støttet, var avsluttet.



Det var flott å se at de som hadde vært med i prosjektet fikk en seremoni med verdighet for dette var stort for dem. Endelig kunne de lese avisen, bøker og bibelen! Deltakerne var kledd i sine fineste klær og hadde pyntet seg skikkelig.



Jeg tenkte at hvis jeg hadde vært en av dem og bodd langt ute på landet, hadde jeg vært kjempestolt og utrolig glad. Jeg fikk nesten frysninger fordi gleden de utstrålte var nesten til å ta og føle på. Det var veldig flott!

Så kjørte vi til hytten hvor vi møtte flere andre, og vi pratet sammen, grillet og danset til sent på natt. Det var en herlig kveld med masse gode mennesker. Jeg føler at jeg har blitt tatt imot på den best muligste måte av alle de jeg har møtt hittil og de behandler meg som om jeg skulle vært i familie med dem.



Nå har jeg blitt kjent som "han som spiser så mye", hehe. Jeg har god appetitt og jeg liker å prøve det som er. I tillegg er jeg ikke særlig flink til å si nei takk når det kommer til mat, så jeg lever ingen nød her, det er sikkert!

Arelis introduserte meg for en liten gutt som hadde blitt mishandlet av moren sin, og det var tydelig at han hadde hatt det vanskelig i oppveksten, men han strålte opp da jeg satt meg ned med han og lekte og pratet. Vi brettet papirfly, lagde spå og ble gode venner. Derfor følte jeg at det gjorde vondt da vi sa hadet og han spurte om han ikke kunne få noen penger. Så da sa jeg at han kan spørre Arelis om det, for jeg vil ikke at han skal vokse opp som en tigger. Jeg sa også at neste gang jeg kommer så skal vi leke masse sammen og han skal vise meg rundt i landsbyen. Dette er en gutt som ikke kjenner noe annet enn landsbyen så det må være litt gøy for han å være med oss som er så langt bortefra. I tillegg til at han blir veldig godt tatt vare på av Arelis. Jeg følte meg priviligert som fikk være med han og gleder meg til å lære mer om landsbyen.

I tillegg var vi rundt og besøkte naboene. En nabo var glad for å få besøk og viste oss villig rundt på eiendommen hans.

Her hadde de både katter, og de fineste kattungene jeg noensinne har sett!



De var kjempesmå med rufsete pels, og nysgjerrige øyne med små klør og korte mjau. Fantastiske! Unødvendig å si at jeg ville ta med en hjem hehe.



Men vi så også geiter, ender og i hagen dyrket de masse frukt, inkludert bringebær og bananer.

Så spiste vi en god lunsj med geitekjøtt, reker, ris, avokado, tomat og noen lokale varianter med yuka, aubergine, stekt banan og annet. Etter lunsjen satt vi rundt og pratet litt, spiste bursdagskake for Gaby som fylte år forrige søndag, også kjørte vi tilbake til Bonao. En fabelaktig helg! Og neste helg skal vi dra til Cabarete, hvor strand og sjø venter. Det blir herlig!

Bilder fra skolene, gruver og ulike prosjekter

Nå har vi sett oss rundt på mange ulike prosjekter, vært på besøk i de åpne gruvene hos Xstrata, vært rundt og sett lokale produsenter av kakao og andre produkter. Her er noen bilder av det jeg har sett hittil



En skolegård hvor det tidligere var flere hundre elever, men som det nå var færre elever fordi en ny og større skole var bygget ikke så langt ifra



Martin som jobber for Fundación Falcondo og som viste oss rundt på ulike skoler i dag



Barn på førskolen



Mosaikkbilder av Chavez og Castro



På besøk hos Cristian Tiburcio som har gjort om deler av huset sitt til mosaikkbiter. Legg merke til den fantastiske kjøkkeninnredningen!



Huset sett utenfra. Planen er etterhvert å dekke absolutt hele huset. Imponerende!



Besøk på en ungdomsskole som er finansiert av Xstrata



Her er små spirer som skal brukes til å plante nye trær og planter hvor selskapet har gravd ut for å hente mineraler



På omvinsing inne på området til Xstrata hvor de åpne gruvene deres er



Stort hus hvor kakobønner kan tørke før de blir solgt videre. Produsentene her eksporterer internasjonalt til nord-amerika og asia



Drivhus hvor det dyrkes forskjellige grønnsaker som deretter selges til kjøpmenn. Fundación Falcondo planlegger å bygge flere nye drivhus, som på bildet under



På området i bakgrunnen skal det bygges store drivhus i løpet av de neste ukene

Lokale nyheter fra Bonao

Bonao er et lite sted, men det skjer likevel mye her. I går kunne vi lese i avisen at hundrevis av elever, lærere og foreldre hadde hatt en minnestund for en 15 år gammel jente som døde av denguefeber på søndag. Familien hadde vært rundt på flere klinikker og fått til svar at hun var på bedringens vei, mens det faktisk gikk motsatt vei. Det er trist, og dessverre er det en del av hverdagen her. Sjefen vår Arelis hadde også hatt denguefeber for to uker siden, men det gikk heldigvis bra med henne.

Da jeg var på en skole i dag hang det mange plakater og oppslag om denguefeber og farene ved det, som var laget av elevene selv. Det er bra at skolene informerer og arbeider med preventive tiltak.

Da jeg kjørte i taxi med en fra organisasjonen i dag, lå det plutselig masse greiner, steiner og boss midt i veien. Noen steder var det også bildekk som var satt fyr på, og flere steder brant det midt i veien. Ifølge hun jeg var med så var det folk som treiket og protesterte mot mangelen på elektrisitet og lys. Det er normalt at strømmen går flere ganger om dagen, men noen steder hadde den ikke kommet igjen.

Har nå bestemt meg for å arbeide med utdanning. Det hadde jeg egentlig bestemt meg for på forhånd, og jeg ble litt i tvil når jeg så alle prosjektene de har, men nå har jeg endelig bestemt meg.

Jeg har besøkt flere skoler med de som arbeider for Fundación Falcondo og sett nye moderne skoler som holder tilnærmet norsk standard. Også har jeg sett små bygninger som fungerer som klasserom i fattige bydeler hvor folk bor i blikkskur.

I dag var jeg med Jella, en som arbeider for organisasjonen og vi dro til en skole som lå i en fattig bydel. Her var det ikke innlagt strøm eller vann i husene og skolen var altfor liten for det store antallet elever. Rektoren viste meg rundt og hun eksemplifiserte plassmangelen ved at de på morgenen hadde 40 barn i førskolen og en lærer. Det sier vel det meste.

Så dro vi til et prosjekt som var påbegynt for 10 år siden. Det var en stor byggeplass hvor bare fundamentet til skolen var konstruert. Store betongsøyler stod opp av gress som for lengst hadde grodd igjen. Det som skulle vært en stor skole for flere hundre elever stod nå igjen som et forlatt og glemt prosjekt. Hele området ble nå brukt som en bosshaug og ved inngangen hadde de som bodde i nærheten kastet boss hvor det passet de.

Jella fortalte at regjeringen ikke hadde hatt ressurser til p fullføre prosjektet, og ønsket heller å bruke penger på å bygge boliger til folk. Men dette hadde hatt en omvendt effekt, ettersom folk hadde solgt husene sine og flyttet til fattige strøk. Og nå stod prosjektet på vent, og det hadde ikke blitt gjort noe på 6 år.

Jeg kjente at jeg ble oppgitt og skuffet, men også lysten på å gjøre noe. Så hva kan jeg gjøre? Jeg kan snakke med Arelis og spørre om hun kan ta kontakt med sine kontakter i Utdanningsdepartementet. Jeg leitet litt rundt på internett og fant ut at den seneste artikkelen som var publisert om dette prosjektet var tirsdag 24 august 2010. Så det er tydelig at det er flere som ønsker at prosjektet skal bli fullført. Og jeg vil gjøre det jeg kan for å hjelpe til(selv om det ikke nødvendigvis er så mye jeg kan bidra med).

Jarabacoa!

På torsdag bestemte vi oss for å dra til Jarabacoa som er et sted oppe i fjellene. Her har Baduit bygget en flott hytte som egentlig er på størrelse med et stort hus. Vi kjørte opp dit på kvelden og grillet masse god mat og hadde en morsom kveld! Her har også Arelis et fritidshus, så vi kommer nok til å dra tilbake hit flere ganger. Her er en bildeblogg fra turen vår:




Her er vi oppe på fjellet. Stine, Baduit, Omario(en kompis av Baduit) og Maria(datteren til Omario)




Kokkelering på kjøkkenet. Alltid en fornøyelse å lage mat!




Og kjøttet må grilles ordentlig




Baduit som er blitt vår gode venn




To på tur!




Senere så vi på film hjemme hos Baduit. Det var akkurat som å være på kino!



Huset sett nedenfra ved svømmebassenget



Litt musikk må til i hverdagen




Andre etasje hos Baduit



Herlig å slappe av i solen ute i hagen

Og vi skal hjelpe til!!

Hei! I dag var vi og spadde i jord ved det som skal bli halvparten av en basketballbane på en skole som ligger i et ruralt område litte utenfor Bonao. Den andre halvparten skal bli bygget på et senere tidspunkt. Det var tungt arbeid, men jeg er sikker på at det kommer til å være verdt det!



Her skal det bli et flott uteområde for de rundt 300 barna som går på skolen


Men la meg først fortelle om gårsdagen. I går var vi ved en elv og spiste god mat mens vi satt i selve elven. Det var kaldt da vi først gikk uti, men senere var det bare behagelig.



I helgene er det stappfullt med bord, stoler og mennesker uti selve elven


Så kjørte vi en tur til et kapell oppe i fjellene, og etterpå dro vi og spilte biljard.



Dette var oppe på en fjellovergang, så folk kunne be om beskyttelse på veien, eller søke ly for dårlig vær


Jeg la meg rundt klokken tolv om kvelden, men våknet i fem-tiden om morgenen. Da hadde jeg skikkelig vondt i skuldrene. Det var akkurat som at noen presset sammen alle musklene jeg hadde og det føltes som at de knøt seg sammen og det var umulig å slappe av. Da måtte jeg bare stå opp og drikke litt vann og ta noen paraceter. Så jeg lå våken i to timer uten å få sove, men jeg fikk heldigvis sove til slutt.

I 10-tiden kom Badui og Vladimir, som jobber sammen, og vi dro til et sted hvor det nå skal lages et atelier og en butikk for en gruppe med treskulptører fra Bonao, som tidligere har vunnet priser fra Unesco og fra lokale og regionale myndigheter.

Så dro vi til Santiago som er den nest største byen i landet, for å kjøpe lamper og annet utstyr til dette prosjektet. Dessverre hadde de ikke det som vi hadde behov for, men vi fikk sett oss rundt om i byen og spist en god lunsj, så det var en fin tur.

Så var vi en tur innom La Vega på veien hjem til Bonao og spiste helstekt gris. Det var skikkelig godt! Smakte like fantastisk som på grisefesten til Edvard og gjengen. Vi fikk også hvitløksbrød og kokte bananer.

På kvelden slappet vi av hjemme og hadde en rolig kveld. Det har skjedd mye de siste to dagene så det var egentlig ganske godt.

Da vi kom hjem var det forresten en stor kakerlakk på kjøkkenet, og jeg takler ikke kakerlakker eller småkryp, og spesielt ikke kakerlakker som sprinter fort av gårde. Men vi fikk den ut, bare for å oppdage at det var en haug med maur i bosset. Så det kastet vi fort ut det og!

Innimellom går strømmen her, og det kan skje flere ganger daglig. Spesielt irriterende er det når en vasker klær og må starte maskinen på nytt, eller kjøleskapet tar kvelden. Internett kommer og går, så det blir en jo for så vidt vant til, men alt er annerledes enn hjemmefra.

I morgen er en ny dag, med mye jobbing i vente. Det blir gøy!

PS: Vi fant flere kakerlakker inne på kjøkkenet senere på kvelden. Det var ikke noe særlig!

Vi er i gang!

I går var vi på tre forskjellige skoler og et bakeri og så hvordan de var. Standarden er helt ulik den norske, men det er også umulig å sammenligne norske og dominikanske skoler. Dette er begrunnet i fasilitetene og klimaet. Jeg la merke til at flere steder manglet det lys i klasserommet slik at det var vanskelig å lese hva som ble skrevet på tavlen, ellers så var det elendig luft i rommene så det var vanskelig å konsentrere seg. Et sted var kantinen bare et hull i veggen, og uten bord eller stoler og et uteområde med en ødelagt basketballkurv og striper som var borte.

I dag og i går har vi hatt møter med en arkitekt som arbeider for organisasjonen som heter Badui. Han er en super kar med godt humør og mange interessante meninger. Nå skal vi arbeide med å lage en basketbane for en skole som ligger et stykke oppe i fjellene, og utarbeide en plan for hvordan vi skal utforme et bakeri.

Bakeriet er drevet av en kvinnegruppe, og tidligere har det ikke gått så bra, men nå satser de på nytt. Så da skal vi arbeide med Fundación Falcondo for å forbedre bakeriet og gjøre varene mer tiltrekkende og mer synlig.

Imidlertid har vi ikke mye erfaring på disse ulike aspektene ved arbeidet, men jeg håper at via samarbeid og gjensidig utveksling av kunnskap kan vi få til en bærekraftig løsning som ikke er midlertidig, men langsiktig for det lille samfunnet vi skal arbeide i.

Jeg føler meg veldig priviligert som får arbeide med utviklingsrelaterte prosjekter som hørtes uendelig langt borte i forelesningssalene på UiA, men som nå er realiteten for både oss og de det berører mest.

Hittil har vi blitt tatt veldig godt vare på og har hatt en super oppfølging og vi gleder oss masse til å gi noe igjen til organisasjonen og personene vi skal arbeide med!

På gjensyn Santo Domingo, hallo Bonao!

Nå er det siste kveld her i Santo Domingo for denne gang. Det har vært en flott uke hvor dagene har vært fylt med mye spennende. I går var vi på museum til de første menneskene som kom til øyen Hispaniola hvor nå Haiti og Den Dominikanske Republikk ligger. Der så vi på utviklingen frem til nåtid, og på tiden da spanjolene koloniserte øyen og innførte slaveriet.



Straffer for slavene


Så var vi ute og gikk da Arelis tilfeldigvis forbi. Var en tur innom supermarkedet "Naciónal" og der kjøpte vi litt mat også fant vi tilfeldigvis "Snøfrisk" smøreost fra Norge. Da dro vi litt på smilebåndet :)



Så ble vi kjørt til et sted som het "El Mirador" hvor det var en stor park for små barn. Det var også en del som var ute å jogget og syklet, siden området var stengt for trafikk på ettermiddagen.




Ut på tur, aldri sur!


Senere på kvelden ble vi med Gaby(datteren til Arelis) og Arelis og spiste pasta på en liten italiensk restaurant.




I dag har vi vært på stranden!



Palmer, varme, sol og sand. Fantastisk!


Vi dro med Arelis, sønnen hennes, konen og de to døtrene deres pluss Gaby. Etter nesten en times kjøring kom vi frem til en strand som lå ved "Playa Guayacanes" hvor broren til konen til sønnen til Arelis hadde en leilighet i et stort kompleks som lå nært stranden. Det er visst slik at mye av strendene har blitt privatiserte og tilhører nå store hoteller, og dermed har mye å befolkningen mistet muligheter til å sole og bade seg, men det var mye folk der likevel.



Bassenget og leilighetskomplekset


Været her er veldig skiftende og det kan snu fra blå himmel og sol til overskyet i løpet av et kvarter. Det begynte å regne så da dro vi på en restaurant og spiste lunsj. Så dro vi tilbake og badet mer. Det var herlig! Temperaturen i vannet var på minst 25 grader og det var deilig å bare ligge å flyte og høre bølgene slå mot land.



Glad og fornøyd


Så dro vi tilbake til hotellet og spiste på resturanten "Boga Boga" som ligger rett ved siden av. Da jeg kom tilbake pakket jeg sekken, for i morgen tidlig drar vi tilbake til Bonao. Da skal vi være med ut på prosjekter og da kommer vi endelig skikkelig igang. Det blir spennende og jeg gleder meg. Arelis sa i dag at målet vårt burde være å hjelpe 10 mennesker i den perioden vi er her. Jeg er optimistisk og satser på det dobbelte. Gleder meg masse til å begynne!