Det har jeg. På torsdag var vi på en flott premieutdeling for den største romprodusenten i landet, Brugal, delte ut premier for de som juryen mente har arbeidet med prosjekter som har utmerket seg, og som fortjener støtte og oppmerksomhet.
Her taler Franklin Baéz Brugal, som er en av to grunnleggere av organisasjonen "Brugal tror på sitt folk"
I år var den 19`ende gangen utdelingen gikk av stabelen. Av 126 deltakere valgte juryen ut 5 vinnere innen kategoriene kunst og kultur, utdanning, forsvar og beskyttelse av naturressurser, sosialt arbeid og samfunnsutvikling.
Her er Arelis på talerstolen. Hun var med i juryen, og fikk æren av å dele ut prisen i kategorien Utdanning
Hver av vinnerne fikk 1 million pesos som tilsvarer ca. 27.000 dollar, og som igjen tilsvarer ca. 155.000 NOK. En av vinnerne hadde sitt eget barnehjem, "Hogar Escuela Doña Chucha", og hennes største ønske før det ble offentliggjort at hun vant, var å kjøpe 50 par med sko til "barna" hennes. Men etter at hun vant var hun så utrolig rørt, og sa at hun nå kunne kjøpe klær og enda flere sko til barna. Det var et flott øyeblikk og blant publikum var det både latter, glede og et par tårer.
Her er takketalen etter at hun ble fortalt at hun også vant hovedpremien som var 1.5 millioner pesos, sammen med jurymedlemmene og de andre vinnerne
Det minte meg om seremonien oppe i Blanco da vi var med da alfabetiserte mennesker fikk sine diplomer utdelt og en kunne føle og ta på stoltheten de utstrålte. Bortsett fra at det i går var på et høyere nivå, og mennene var kledd i flotte dresser, og kvinnene i elegante kjoler.
Etter seremonien og talene fikk vi mat og noe å drikke. I tillegg fikk vi danset og pratet.
Hørte også på en artist som var helt fantastisk. Da hun spilte, sang hun først og tok det opp. Så spilte hun det av, og la til nye elementer av sang og rytme til hun hadde hele sangen.
I tillegg sang hun jazz så jeg ble skikkelig frelst. Hun het noe slikt som Cyril M eller noe og jeg har enda ikke funnet musikken hennes selv om jeg har letet rundt, men jeg skal lete videre!
Vi ble også fotografert flere ganger, og et av bildene endte opp her: http://portal.bufeo.com/galleries/galleries/1602/
Så på fredag var det tilbake hit til Bonao. Da sjåføren vår hentet oss, hilste han først, også tok han ut en pistol og la den under setet. Litt sjokkerende, men det er vel fordi vi er såpass skjermet fra våpen i Norge, mens her er det normalt at folk går med pistol.
Da vi kjørte hjemover hørte vi plutselig Madcon med Glow og de er visst ganske så populære her. Enda et eksportert produkt fra Norge, i tillegg til norsk laks, bacalao og norsk smøreost.
Da vi kom hjem til huset var strømmen gått, og vanligvis pleier den å komme igjen etter et par minutter, men nå var den vekke flere timer. Det skjedde også i dag at strømmen ble borte flere timer i strekk. I tillegg var det uten å overdrive 300 maur på kjøkkenbenken. Og ikke de små som en nesten ikke ser, men ganske store. Jeg vil tippe at halvparten av disse var å finne inne i brødristeren, så da var det full spraying med maurmiddel, rydding og vasking.
Forresten begynt å lese No Country for Old Men nå. Bra bok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar