Ii dag var jeg nede på kontoret og arbeidet, siden strømmen i huset vårt går hele tiden. Siden fredag har vi vært lenger uten strøm enn med strøm. Og det er ikke særlig artig når jeg våkner opp midt på natten og svetter som en gris, for å oppleve at viften og varmepumpen slår seg på 20 minutter for så å gå igjen. I tillegg blir maten vår ødelagt når kjøleskapet slår seg av, og det er vanskelig å lage mat i mørket når en ikke ser noen ting. Heldigvis har vi lommelykt og gassovn så vi overlever.
Men så til noe som virkelig sjokkerte meg i dag. Da den vanlige taxisjåføren som vi kjører med hentet meg og kjørte meg ned til kontoret fortalte han at han nesten hadde dødd i helgen. Han hadde kjørt 4 jenter til et sted hvor en av dem gikk av, det hadde visst vært nær huset hennes. Så hadde det kommet frem tre gutter og en av dem hadde hatt en pistol. Så hadde de truet han, men han hadde klart å kjøre av gårde, men guttene hadde ranet og voldtatt den stakkars jenta. Han hadde ringt politiet, men de hadde ikke tatt seg bryet med å rykke ut.
Han sa at han følte seg så utrolig hjelpesløs der og da, og selv om han hadde reddet de tre andre jentene, hadde ikke det veid opp for den siste han ikke hadde klart å redde. Da han fortalte det, føltes det som at haken min sank ned til magen, og at magen sank videre ned til knærne og jeg fikk en skikkelig vond følelse inni meg.
Det som sjokkerte meg mest var at jeg fikk høre at det hadde skjedd med en jeg kjenner, og ikke bare en vandrehistorie om en hvilken som helst person. Det er jo logisk at når noe skjer med noen som er nær en, så går det mye mer innpå en også.
Det vil være naivt å tro at slike ting ikke skjer her, men jeg føler at vi blir så godt beskyttet og lever liksom inne i vår egen boble hvor vi har egne sikkerhetsvakter og ikke trenger å bekymre oss. Dessverre er hverdagen annerledes for vanlige dominikanere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar