Et kamera stjålet, et kamera levert tilbake

I dag skjedde det noe som gjorde meg både sint, skuffet og oppgitt, men også overrasket, glad og lettet.

Nå har vi virkelig kommet i gang med oppussingen av bakeriet og har ryddet gårdsplassen, lagt fliser inne og har begynt å legge på tak. I tillegg har vi begynt å tenke på innredningen, fasader og utforming. I bakgården skal vi lage et lite uteområde med plass til en liten kafé, og der skal vi også male store veggmalerier som skal dekke alt. Det kommer til å bli skikkelig fint, og i dag satt jeg og jobbet med en kjent kunstner som heter Francis. Han har arbeidet med mosaikk, keramikk og malt mange bilder og hatt mange utstillinger.

Det var virkelig spennende å arbeide med han fordi han skjønte med en gang hvilke idéer jeg hadde og vi videreutviklet dem sammen. Vi satt ute og arbeidet, og mens jeg forklarte hva jeg tenkte, tegnet han og det var virkelig flott. Så gikk vi inn to minutter fordi jeg ønsket å vise han noe. Og mens vi var inne lot jeg sekken med kameraet mitt ligge der. Noen barn som vi hadde snakket med tidligere, og som hadde gitt oss noen idéer satt utenfor.

Det tok bare to minutter det jeg skulle vise han inne, og da vi kom tilbake ønsket jeg å ta et bilde. Men da var kameraet vekk!! Først tenkte jeg at jeg sikkert hadde lagt det fra meg et sted, men så kom jeg på at jeg hadde jo tatt et bilde bare noen minutter tidligere. Så da leitet vi overalt, men fant ingenting. Vi snakket med barna som var der ute, og spesielt 3 gutter på 14-15 år som hele tiden hadde vært i nærheten. Jeg kjente at jeg ble skikkelig sint siden noen hadde stjålet kameraet mitt.

Jeg bannet og ble skikkelig irritert. Han ene jeg jobbet med, var raskt fremme og tok bilder av de tre, og sa at han kom til å ringe til politiet, og ønsket å ta et bilde av de. Det var de tre litt usikre på, men han tok bildet og sa at det var fordi han kunne utelukke dem som mistenkte når politiet kom.

Så gjorde vi ikke noe særlig mer, men kjørte og spiste lunsj. Jeg kjente at jeg fremdeles var skikkelig provosert og at jeg var forbanna. Men så spiste vi lunsj og pratet litt om andre ting, så da roet jeg meg litt.

Kameraet ble stjålet rundt kl. 12.40. Ca. 14.10 var vi tilbake på stedet, og da kom en av sjefene for bakeriet for å høre hvordan arbeidet gikk. Sammen med han jeg arbeider med fortalte vi historien, og hun ble med ett veldig sint og forbannet. Tilfeldigvis kjørte en av fedrene til en av guttene forbi og vi fikk forklart situasjonen for han. Han gikk og hentet en av de tre guttene og de to andre fulgte etter.

Så tok vi dem med inn på bakrommet av en internettkafé som ligger side ved side av bakeriet, og der snakket vi om de mulige løsningene. Jeg prøvde vagt å forsvare de tre, for på dette tidspunktet tenkte jeg at de ikke hadde gjort noe men hadde hjulpet. Så var det faren til han ene, de tre guttene, vi to som arbeider for stilftelsen Falcondo og to kvinner. Vi snakket frem og tilbake og guttene benektet at de hadde gjort noe, mens alle andre mente at de hadde stått bak forbrytelsen.

Så sa vi at de burde finne de skyldige nå ellers kom vi til å ringe politiet og lage et helvetes spetakkel for beboerne i det lille samfunnet, og de kom til å bli brakt ned til politistasjonen for å bli avhørt og satt i varetekt. I tillegg for å være "greie" sa vi at vi kom til å betale 1500 pesos, ca. 230 NOK. til de som leverte tilbake kameraet. Og de fikk streng beskjed om å dra ut og si det til resten av samfunnet, og ikke komme tilbake uten kameraet.

Mens de var ute, fortalte han jeg jobber med at han hadde tatt bildene av de tre helt i begynnelsen, fordi han skjønte at det hadde vært dem. Han er fra en supersmart familie forresten, hvor to av nevøene hans studerer for å arbeide for NASA. Og han begynte også å snakke om at han skulle tatt med seg en pistol, og truet de guttene skikkelig. Det er jeg egentlig glad for at han ikke gjorde.

Vi satt på kontoret og småpratet, da det plutselig kom en kar inn. Han hadde arbeidet på den andre siden av veien hvor vi hadde vært, og han hadde sett at guttene hadde stjålet kameraet. Så da var det avgjort. De som hadde hjulpet oss med idéer, vært hyggelige mot og behandlet med respekt, hadde spyttet oss i trynet, ledd og hånet oss. For et svik!!

Etter en stund dro jeg hjemover, mens de andre ble igjen. Det var ikke gått mer enn én halvtime hjemme før mobilen ringte, ca. 16.10, og de som var igjen ved bakeriet, fortalte at de nå hadde fått igjen kameraet. De tre guttene hadde levert det tilbake, og fått en sjekk på 1500 pesos. Det er faen meg stusselige saker altså. At tre gutter ødelegger all tillit, oppfører seg som drittunger, er uansvarlige og respektløse, og i tillegg får betalt for det! Skikkelig patetisk oppførsel! Men det var vel den eneste måten jeg kunne få igjen kameraet på.

Jeg kjente at jeg ble veldig lettet da jeg fikk telefonen om at det nå var funnet, og jeg avtalte med de jeg jobber med om at vi lar alt være til mandag, siden situasjonen fremdeles var ganske opphetet, også skal vi snakke om alt da. Jeg tror det er det beste. Så jeg ringte en taxi og dro bort dit og hentet kameraet. Da var vel klokken 16.55. Heldigvis var minnekortet og batteriet på plass, men de hadde fjernet kameravesken og den ene reimen til kameraet.

I tillegg hadde de vært så frekke at de hadde tatt et bilde. Det ser dere under. Ikke helt sikker på hva det egentlig er. Kanskje noen som er gode i PS kan leke litt med det?



I ettertid tenker jeg at det var naivt av meg å la kameraet ligge i en åpen ryggsekk. Imidlertid har jeg følt meg omringet av hyggelige mennesker, åpne og imøtekommende. Og jeg har tenkt at hvis noen skulle rane meg eller stjele noe fra meg, så ville det ikke være på et prosjekt hvor vi arbeider, og hvor mine arbeidsoppgaver er å hjelpe folk og små samfunn. Derfor virker det rart for meg at folk stjeler fra den personen som tilbyr en hjelpende hånd.

Jeg følte at all den tilliten jeg har hatt til folk her, bare forsvant som et knips med fingrene og jeg fikk en vond og samtidig tom følelse inni meg. Det var vanskelig å svelge, at kanskje noen av disse menneskene ønsker å skade meg eller ta ting som tilhører meg. Og når de er så frekk at de gjør det når jeg er i rommet ved siden av, hva mer kan ikke skje da?

Det er alltid provoserende når noen tar noe som ikke tilhører dem, men som tilhører deg. I dette tilfellet, som gjelder med alle kameraer, var det innholdet som var viktig. Bildene som var på kameraet dokumenterer alt arbeidet vi har gjort med bakeriet hittil, og det er verdifull informasjon der som jeg ønsker å videreformidle til sjefen min her, og til dere der hjemme.

Jeg tror jeg har fått tillitsproblemer etter dette og sitter igjen med en hel mengde med følelser, både sinne, frustrasjon, glede, lettelse, men også skuffelse. Hvordan vi kommer til å fortsette og hva vi kommer til å gjøre, får vi se på mandag. Jeg ønsker at de som gjorde det blir straffet eller på en annen måte får lært at stjeling har sine konsekvenser, og det tror jeg de fleste er enige i.