De siste dagene på Den dominikanske republikk

Nå har jeg nettopp kommet tilbake fra avskjedsmiddagen sammen med Arelis, Rafael og Stine. Vi dro til et sted som het "Davy Kroketts" og jJeg spiste en biff som var enormt mør og saftig. Her pratet vi om alt det ulike vi har opplevd hittil, hvordan vi har likt landet og hvordan vi tar med oss mange erfaringer hjemover. Det var hyggelig og vi lo godt og hadde mange fine samtaler. Det er kjipt å tenke på at alt tar slutt, men samtidig så vet en at noe nytt og forhåpentligvis spennende begynner.

Jeg fikk også gitt Arelis min lille refleksmann og fortalt henne om idéen med å gi reflekser til barna som går på skoler nær motorveier eller steder hvor det ikke finnes gatelys. Hun var veldig positiv til idéen og ønsket å videreutvikle den, så jeg håper at i 2011 så blir skoleveien litt tryggere i hvert fall for noen barn!

Det var trist å sitte der å vite at det blir lenge til vi kommer til å se hverandre igjen, men samtidig holdt vi en god og lystig tone og Arelis og Rafael røpte at de mest sannsynlig kommer til Kristiansand i mai! Håper jeg har tid til å se dem da og ikke minst at jeg kan vise dem de flotte fjellene og fjordene som vi har på vestlandet.

Så en liten oppsummering fra de siste dagene. På torsdag hadde vi en artig julefest med god mat, folk som spilte gitar og sang og vi hadde det skikkelig gøy. På fredag var vi på julefest i La Vega for alle lærerne der og senere på kvelden hadde vi en avskjedsmiddag med Baduit og Vladimir.



Tidlig lørdag morgen reiste jeg og Stine med Samantha til flyplassen i Santiago og sa hadet.

Det siste bildet av gjengen på Den dominikanske republikk

Senere på dagen spilte vi golf, spiste vårt siste måltid på El Tipico(på en lang stund) og dro til Santo Domingo.

I går dro vi på shopping og jeg kjøpte flere julegaver, også spiste vi en stor middag med dessert på Hard Rock Cafe. Da vi kom hjem på kvelden fullførte og sendte vi avgårde sluttrapporten til de der hjemme så i dag har vi vært å shoppet og kjøpt julegaver med god samvittighet. Jeg fant en hel del til meg selv også da pluss en del til meg selv. Vi spiste lunch med Azar, så da fikk vi sagt hadet til han også.

I sted da vi kom hjem bekreftet jeg og Stine setene våre på flyet. Det føles uvirkelig å dra herfra(Vi får nok dratt herfra, men det blir spennende å se om vi får landet i Europa ettersom det visstnok er århundrets snøstorm der. Forhåpentligvis kommer vi og alle andre som skal hjem til jul frem til dit vi skal). Dette landet har jo vært hjemmet mitt de siste 4 månedene. Jeg pakker kofferten, men samtidig har det ikke helt gått opp for meg at jeg skal reise. Det er vanskelig å forklare, men det er som om jeg er i en slags transe hvor jeg pakker automatisk uten helt å skjønne hvorfor jeg gjør det.

Jeg kommer til å savne Den dominikanske republikk og når jeg en gang i fremtiden kommer til å se over bildene mine herfra og alle de gode minnene kommer strømmende på, kommer jeg til å smile og le.

Alle her har vært utrolig hyggelige mot meg og har ønsket meg velkommen inn i sine hjem og hjerter. Jeg har blitt møtt med en varme, omtenksomhet, gjestfrihet og respekt som jeg aldri har opplevd før. Jeg har hatt så mange gode samtaler med mennesker jeg har møtt at jeg ikke kan huske dem alle. Men de har vært like viktige alle sammen, selv om jeg har snakket med den øverste sjefen for universitetet i Santo Domingo eller en fattig bonde langt ute på landet. Alle har de hatt noe å dele og vist interesse for det jeg her delt med dem.

Jeg er utrolig glad for å ha fått sjansen til å komme hit og jobbe med noe som er så nært knyttet til utdannelsen min, ettersom jeg er klar over at det i min bransje ikke er enkelt å få jobb. I tillegg er jeg takknemlig for å ha sett både den siden av Den dominikanske republikk som er strender, turkis sjø, palmer, sol og sand, men også den siden hvor små barn tar deg i hånden, ser deg inn i øynene og spør etter penger til mat.

Jeg føler meg priviligert som har fått jobbe med de fattigste i dette landet, men har hatt tilgang til de rikeste. Jeg føler meg beæret over å ha tilhørt et lag som kjemper på for at de fattige og de upriviligerte skal få det bedre. Jeg føler meg opplyst etter å ha sett hvordan utvikling faktisk fungerer i praksis.

Da jeg kom hit søkte jeg etter å få en bekreftelse på om utviklingsstudier faktisk var noe jeg ønsket å jobbe videre med. Det har jeg fått bekreftet flere ganger enn jeg kan telle til på spansk! All den livsgleden som de ulike menneskene jeg har jobbet med har utstrålt har vært overbevisning mange ganger god nok!

Jeg har også gått fra å være en idealist til å bli en funksjonell realist. Med det mener jeg at jeg har nå innsett at det ikke hjelper å bare bygge en masse skoler og håpe at befolkningen blir alfabetisert og utdannet. En må arbeide med de ulike samfunnene og istedenfor å betale foreldrene for å sende barna sine på skolen så må en bruke pengene på å bygge opp infrastruktur, investere i gode lærere, skoleutstyr og fasiliteter. Dette høres nok ganske selvsagt ut, men å gjøre det i praksis krever hardt arbeid, mye planlegging og mye tid og tålmodighet.

Og jeg har lært at selv om en har de beste hensikter trenger det ikke å få det beste utfallet. Eks. om det er et område som blir oversvømt av vann og en ønsker å lede vannet bort. Hvor skal en da gjøre av det? Hvordan skal lokalbefolkningen få tilgang til ferskvann? Skal en lage dammer? Hvordan forhindrer man da at dengue mygg klekkes frem? Hvordan får en vannet jordsbruksproduktene sine? Slik skaper man større problemer å løse, selv om hensikten er den beste i hele verden. Et slikt eksempel var det drøssevis av. Det er nemlig ikke bare bare å drive med u-hjelp.

De siste ordene fra Den dominikanske republikk vil jeg skal være et dikt som jeg så var hengt opp på en vegg på en av de første skolene vi noensinne besøkte her og som virkelig fanget oppmerksomheten min. Det er oversatt fra spansk til engelsk.

Three things


“Grow three things: goodness, wisdom and friendship”

“Love three things: good manners, values and service”

“Search three things: truth, philosophy and understanding”

“Control three things: personality, language and behavior”

“Appreciate three things: geniality, happiness and decency”

“Defend three things: honor, friends and the weak”

“Admire three things: talent, dignity and grace”

“Exclude three things: ignorance, offenses and jealousy”

“Fight three things: lies, hate and slander”

“Preserve three things: health, influence and good humor”


“By following these guidelines you will enable life and be useful in the society where you will live”