Ikke tid til å slappe av

På mandag var vi i La Vega og feiret stiftelsen Falcondo sitt 20 års jubileum. Her må en nemlig feire skikkelig og dette var den tredje feiringen. Det var flotte taler og flere viktige mennesker der, masse pressefolk og selvsagt de aller fleste som jobber for stiftelsen.

Jeg og mine dominikanske kompiser, Vladimir, Santy og Baduit. Foto av Hector Cappello

På tirsdag dro jeg og Stine ut for å begynne å evaluere de ulike drivhusene. Det begynte bra, men vi forstod ikke hele skjemaene så vi gjorde undersøkelser i et samfunn og bestemte oss for å dra tilbake senere i uken.

På kvelden var vi på besøk i "det hvite hus"(det andre gjestehuset rett borti veien ) hvor mange viktige folk fra Canada var tilstede. Jeg, jentene og Azar lagde skikkelig god mat for alle som var der. Vi hadde en fantastisk kveite med hvitløk, tomater, løk, ingefær og paprika pluss en gigantisk salat og en skikkelig hot curry chicken. Til dere som har vært på Mother India var den minst nr 4!

På onsdag var vi på en barneskole og hadde gymtimer. Det var gøy, men den ene av klassene var helt på trynet og slo hverandre, mobbet, slåss, kastet steiner og var gale. Egentlig oppførte de seg som normalt, så det er en ganske så stor forskjell mellom elever på norske og dominikanske skoler.



Så spiste vi lunsj hos Lesbia og mannen hennes Federo. Der fikk vi servert nydelig oksekjøtt, svin, gratinert kjøttdeig og selvsagt ris og bønner. Vi satt og mimret litt sammen og lo, fortalte historier og jeg tror vi alle var triste for at tiden nå flyr i fra oss og vi snart skal dra hjem.

Da kvelden kom dro vi til La Vega. Der skulle det nasjonale symfoniorkesteret ha en julekonsert og Arelis hadde vært så snill å reservere billetter til oss(noe som visstnok er svært vanskelig).



Det var i en stor katedral og jeg følte at jeg kom et steg nærmere julestemningen, selv om massevis av glorete lys på de fleste hus og noen julenisser i 25 varmegrader ikke akkurat er synonymt med jul for meg.




I dag var det nyåpning av en skole hvor stiftelsen har bygget en halv basketballbane og renovert skolebygg, samt lagt til rette for et bibliotek og et internett senter.

Slik så det ut i september da arbeidet såvidt begynte

Og slik så det ut i dag

Her klipper Arelis og Steve(onkelen til Samantha) båndet som symboliserer nyåpningen

Senere på dagen dro jeg med Israel(en som jobber for stiftelsen) og en annen person ut til et annet lite samfunn for å arbeide videre med drivhus prosjektet. Vi fikk gjort masse arbeid og evaluert et helt samfunn så det var vi godt fornøyd med.

Til helgen skal vi opp til Cabarete igjen. Det skal bli godt å være nær sjø, sol og ikke minst strand. Det ser jeg frem til for denne uken har vært ekstremt travel så det skal bli godt å slappe av. Hvordan høres det ut med 25 grader, strålende sol, sand og bølger som slår mot land? Fantastisk! :)