Heisann! Da var det på tide med en oppdatering! Jeg har nettopp spist noen gode hjemmelagde Fajitas med kjøttdeig og taco krydder fra Norge(takk Lasse!).
Tidligere i kveld var vi på en åpning av en ny butikk som treskjærergruppen "Los Santos de Palo" endelig har fått innviet. Her var det mange viktige folk, bl.a. ministeren for miljø og naturressurser, Dr. Jaime David Fernández Mirabal som er sønnen til Dedé Mirabal Reyes(som er den eneste gjenlevende av Mirabal søstrene) og er nevø til de avdøde Mirabal søstrene, Arelis, den lokale presten og flere høytstående lokale mennesker.
Los Santos de Palo er gruppen som hadde en utstilling på Plaza de La Cultura tidligere som vi besøkte. De er flinke treskjærere, og endelig har de fått sin egen butikk hvor de kan selge skulpturene de lager.
Det var nærmere hundre mennesker som hadde møtt opp og det var flotte taler og klipping av snoren til butikken.
En av de flotte skulpturene der og det er skikkelig imponerende at alt er skjært ut i tre!
Nå holder vi på å lage en liten lærebok med masse øvelser som de ulike skolene kan gjøre. Dette kan være alt fra å leke hode, skulder, kne og tå, til å leke haien kommer, 1,2,3 rødt lys eller andre leker. Vi har allerede 14 sider med masse øvelser som kan brukes. Og en trenger ikke noe utstyr for å gjøre de fleste, eller et stort uteområde, så dette håper vi kan bli et skikkelig verdifullt verktøy for de ulike skolene!
Ellers har vi avsluttet prosjektet med å analysere forskjellige steder som kan bli potensielle øko-turist attraksjoner. I morgen skal vi begynne å analysere ulike drivhus og fylle ut skjemaer som går på hva som trengs, hva som allerede finnes og diverse annen relevant informasjon slik at stiftelsen vet hva og hvor de kan bidra med hjelp.
Også drar vi opp til Los Dajaos hvor Arelis har hytten sin i morgen ettermiddag. Det blir både gøy og trist. Vi drar opp dit fordi vi tidlig på lørdag morgen skal begynne å gå opp Pico Duarte som jeg har nevnt tidligere(det høyeste fjellet i Karibien med 3087 moh), men vi må også gi fra oss Tinkavennen vår.
Så nå får hun kommet hjem til fødestedet og moren sin og forsvinner dessverre vekk fra livene våre. Det blir trist, så vi prøver å skjemme henne litt bort i kveld og kose ekstra mye med henne. Det er rart å tenke på at hun nå har vært hos oss nesten i en måned, fordi tiden har gått så utrolig fort og likevel har vi blitt så utrolig glade i henne. Legger ved et bilde av den herlige valpen vår:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar