Nå er klokken 22.36 her borte, og jeg og Stine er innkvartert på "Hostal Nicolas de Ovando" som utifra standarden å dømme er opp mot et 5-stjerners hotell. Det er visstnok her statsledere og andre kjente og viktige personer bor når de besøker den Dominikanske Republikk, og det er fantastisk! Stort svømmebasseng, restaurant, eget treningsstudio, svær dobbelseng på rommet, egen badekåpe, personlig velkomstbrev, herlig aircondition(som hjelper når det er 30 grader på kvelden), og masse masse mer!
Ble hentet på flyplassen av sjåføren til Arelis, som er sjef for Fundación Falcondo som er den organisasjonen vi skal jobbe for. Han var veldig hyggelig og pratet masse, men vi var veldig trøtte av hele flyturen og ville bare komme oss til hotellet for å sove. Likevel pratet vi med så godt vi kunne.
Han fortalte at han hadde jobbet lenge og alltid tok godt vare på studentene som kommer hit, og at han tok sikkerhet med største alvor. Det viste han også, da han trakk opp en pistol da vi stod og ventet på rødt lys. Da ble jeg litt bekymret, men han sa det var bare for å beskytte seg i selvforsvar.
Så kom vi frem til hotellet og dusjet og spiste en god lammestek, før det bar rett i seng. Det er litt uvisst hva som skjer i morgen, men det tar vi som det kommer.
Utrolig herlig å høre spansk rundt seg igjen, selv om det bare er 5 måneder siden sist. Er glad for å være fremme etter flere flyturer og en overnatting i Paris. Nå skal jeg sove som en stein i min gode dobbeltseng!!
Flere oppdateringer og bilder kommer etter hvert :)
tirsdag 24. august 2010
tirsdag 17. august 2010
Utfordring: Essay om forpliktelser
Jeg ble utfordret av min gode venn Alexander A. Kyllevik om å skrive et lite essay, og jeg fikk mulighet til å velge mellom tre temaer. Endte til slutt opp med å skrive et kort essay om forpliktelser. Her kommer det. Les forresten Alexanders svar på min utfordring på hans blogg "Tankesmie".
Jeg har, har du?
Forpliktelser er ikke noe en har, men noe en får. Når en er liten, blir en tatt godt vare på av sine foreldre og familie, mens etter hvert når en vokser så må en betale regninger, møte tidsnok på jobb, hente sine barn i barnehagen og det blir til at en får mange forpliktelser, enten en ønsker det eller ikke.
Viktigheten av å gjennomføre sine forpliktelser er stor, og det er viktig å holde det en lover og forplikter seg til. I flere anledninger finnes mange mennesker som stoler på deg. Misbruker du den tilliten ved å neglisjere forpliktelsene dine og unngår å gjøre det du sier at du skal gjøre, så blir du oppfattet som uansvarlig, respektløs overfor andre og umoden. I tillegg vil en person som ikke holder sine forpliktelser, aldri oppleve å få tillit, ansvar for andre eller ha muligheter til andre personlige eller karrieremessige utviklingsmuligheter.
Det er et sitat som går som følgende: ”Commitment and committing to something, is something that you have to do, long after the mood that you said you would do it in, has left your body”. Det er et sitat fra en bok jeg leste om Bear Grylls, som ble den yngste briten til å klatre opp Mount Everest i en alder av 23 år. Han fortalte at det var et vanskelig valg om han skulle fortsette klatreturen på verdens høyeste fjell, eller om han følte at forpliktelsene til familien og kjæresten hjemme var viktigere.
Forpliktelser er som små brikker i et helhetlig bilde. Om en person unnlater å gjøre sine forpliktelser, kan dette få store konsekvenser. Et eksempel er den sovjetiske obersten Stanislav Yevgrafovich Petrov som unnlot å slå alarm og aktivere Sovjetunionens atomvåpen da atomdetektoren gikk av. Hadde han fulgt protokoll og gjort som han egentlig skulle da alarmen hadde gått av, hadde Sovjetunionens atomraketter blitt fyrt løs mot USA og hvis vi hadde levd, ville vi levd i en post-apokalyptisk verden i dag. Undersøkelser viste senere at alarmen hadde gått av pga. en teknisk feil.
Å forplikte seg til noe har igrunn ikke så stor betydning for oss mennesker. Flere av oss vil nok uten å tenke over det, forplikte oss til å betale en viss sum med penger til en humanitær organisasjon, så lenge vi har hørt navnet før og støtter det organisasjonen står for. I tillegg vil vi nok være kjapt ute med å akseptere å skrive en rapport om et i utgangspunktet kjedelig prosjekt, så lenge det kan vinne oss gunst i fra sjefen. Slik er vi mennesker, egoistiske, forfengelige og stadig på jakt etter prestisje.
Det er viktig å gjennomføre forpliktelser, men det er også viktig å kjenne sine begrensninger og ikke forplikte seg til for mye. En må kunne kjenne på kroppen selv hvor ens egne begrensninger går og om tiden strekker til. Da spiller det ingen rolle om en skal klatre verdens høyeste fjell, forhindre tredje verdenskrig eller har en avtale om å møte en venn kl 15.
Forpliktelser er ikke noe en har, men noe en får etter hvert som en lever og som er en ekstremt viktig del av vår hverdag. Noen av dem er det mulig å velge å ta til seg, mens andre er det mulig å velge bort. Hva velger du?
Jeg har, har du?
Forpliktelser er ikke noe en har, men noe en får. Når en er liten, blir en tatt godt vare på av sine foreldre og familie, mens etter hvert når en vokser så må en betale regninger, møte tidsnok på jobb, hente sine barn i barnehagen og det blir til at en får mange forpliktelser, enten en ønsker det eller ikke.
Viktigheten av å gjennomføre sine forpliktelser er stor, og det er viktig å holde det en lover og forplikter seg til. I flere anledninger finnes mange mennesker som stoler på deg. Misbruker du den tilliten ved å neglisjere forpliktelsene dine og unngår å gjøre det du sier at du skal gjøre, så blir du oppfattet som uansvarlig, respektløs overfor andre og umoden. I tillegg vil en person som ikke holder sine forpliktelser, aldri oppleve å få tillit, ansvar for andre eller ha muligheter til andre personlige eller karrieremessige utviklingsmuligheter.
Det er et sitat som går som følgende: ”Commitment and committing to something, is something that you have to do, long after the mood that you said you would do it in, has left your body”. Det er et sitat fra en bok jeg leste om Bear Grylls, som ble den yngste briten til å klatre opp Mount Everest i en alder av 23 år. Han fortalte at det var et vanskelig valg om han skulle fortsette klatreturen på verdens høyeste fjell, eller om han følte at forpliktelsene til familien og kjæresten hjemme var viktigere.
Forpliktelser er som små brikker i et helhetlig bilde. Om en person unnlater å gjøre sine forpliktelser, kan dette få store konsekvenser. Et eksempel er den sovjetiske obersten Stanislav Yevgrafovich Petrov som unnlot å slå alarm og aktivere Sovjetunionens atomvåpen da atomdetektoren gikk av. Hadde han fulgt protokoll og gjort som han egentlig skulle da alarmen hadde gått av, hadde Sovjetunionens atomraketter blitt fyrt løs mot USA og hvis vi hadde levd, ville vi levd i en post-apokalyptisk verden i dag. Undersøkelser viste senere at alarmen hadde gått av pga. en teknisk feil.
Å forplikte seg til noe har igrunn ikke så stor betydning for oss mennesker. Flere av oss vil nok uten å tenke over det, forplikte oss til å betale en viss sum med penger til en humanitær organisasjon, så lenge vi har hørt navnet før og støtter det organisasjonen står for. I tillegg vil vi nok være kjapt ute med å akseptere å skrive en rapport om et i utgangspunktet kjedelig prosjekt, så lenge det kan vinne oss gunst i fra sjefen. Slik er vi mennesker, egoistiske, forfengelige og stadig på jakt etter prestisje.
Det er viktig å gjennomføre forpliktelser, men det er også viktig å kjenne sine begrensninger og ikke forplikte seg til for mye. En må kunne kjenne på kroppen selv hvor ens egne begrensninger går og om tiden strekker til. Da spiller det ingen rolle om en skal klatre verdens høyeste fjell, forhindre tredje verdenskrig eller har en avtale om å møte en venn kl 15.
Forpliktelser er ikke noe en har, men noe en får etter hvert som en lever og som er en ekstremt viktig del av vår hverdag. Noen av dem er det mulig å velge å ta til seg, mens andre er det mulig å velge bort. Hva velger du?
søndag 15. august 2010
Èn uke igjen til et nytt eventyr!
I begynnelsen av juli var jeg så heldig å bli valgt ut til et praktikantopphold på den Dominikanske Republikk(DR). Jeg vil da jobbe for en organisasjon som heter Fundación Falcondo(FF), og som støttes av Xstrata Nikkelverk i Kristiansand. Xstrata og UiA har inngått et samarbeid, slik at to heldige studenter som er ferdig med master eller bachelor hver høst kan dra på et halvt års praktikantopphold til DR.
Så neste søndag på denne tiden sitter jeg på flyet fra Amsterdam til Paris. Reiseruten går fra Bergen -> Amsterdam -> Paris, også en overnatting i Paris. Stine som jeg skal reise med har snakket med en som driver med couchsurfing som har sagt seg villig til å la oss boende hos seg. Det blir spennende! Så flyr vi fra Paris til Santo Domingo som er hovedstaden på DR dagen etter.
Har hatt litt mail kontakt med hun som er sjef for den organisasjonen, og hun virker veldig hyggelig og jeg gleder meg til å bli kjent med henne og landet hennes, og ikke minst kulturen og andre mennesker der.
Det blir interessant å se hvordan landet er i forhold til Norge og de andre utviklingslandene jeg har vært i; Tanzania, Bolivia, Peru, og ikke minst ta del i prosjektene som FF arbeider med. De arbeider innen helse, kultur, utdanning, mikrokreditt og det blir spennende å få arbeidserfaring og se hvordan utviklingsarbeidet utføres i praksis.
Det er rart å tenke på at det bare er èn uke igjen, men jeg kjenner at reiselysten øker for hver dag som går!!
Så neste søndag på denne tiden sitter jeg på flyet fra Amsterdam til Paris. Reiseruten går fra Bergen -> Amsterdam -> Paris, også en overnatting i Paris. Stine som jeg skal reise med har snakket med en som driver med couchsurfing som har sagt seg villig til å la oss boende hos seg. Det blir spennende! Så flyr vi fra Paris til Santo Domingo som er hovedstaden på DR dagen etter.
Har hatt litt mail kontakt med hun som er sjef for den organisasjonen, og hun virker veldig hyggelig og jeg gleder meg til å bli kjent med henne og landet hennes, og ikke minst kulturen og andre mennesker der.
Det blir interessant å se hvordan landet er i forhold til Norge og de andre utviklingslandene jeg har vært i; Tanzania, Bolivia, Peru, og ikke minst ta del i prosjektene som FF arbeider med. De arbeider innen helse, kultur, utdanning, mikrokreditt og det blir spennende å få arbeidserfaring og se hvordan utviklingsarbeidet utføres i praksis.
Det er rart å tenke på at det bare er èn uke igjen, men jeg kjenner at reiselysten øker for hver dag som går!!
onsdag 5. mai 2010
Tilbake i Norge :)
Nå er jeg altså hjemme i Bergen. Det er egentlig veldig herlig, men også ganske rart. For det betyr at det er slutt på reisingen og livet hvor en kan ta seg råd til å spise ute hver dag, sove lenge og nyte livet. Nå er det tilbake til vanlige rutiner, stå opp tidlig for å dra på jobb eller studere og sakte men sikkert kommer enn inn i det vanlige livet en levde før en dro.
Jeg er glad for å være hjemme nå, men jeg vet at om noen ukers tid så kommer reiselysten til å trenge seg på igjen. Kanskje det blir litt reising i sommer likevel selv om jeg egentlig bare skal jobbe.
Det er rart å kaste toalettpapiret i toalettet igjen, og ikke minst er det rart å drikke vann fra springen men samtidig så er det veldig greit å slippe å kjøpe nye vannflasker hele tiden. Det var også rart å lage sin egen trakterkaffe, men skikkelig godt! Også var det skikkelig godt å spise grovbrød med laks og kokt egg selv om de også hadde det i Buenos Aires.
Merker at det ikke er helt shorts vær her med bare 10 grader og små lag med snø på fjelltoppene, men det gir en glimrende mulighet til å gå flotte vårturer i nyinnkjøpte alpakka og lama klær fra Bolivia før de uansett må legges inn i klesskapet og erstattes med shorts og t-skjorte.
Har forresten blitt sikkelig forkjølet og det hjelper ikke på at jeg har jetlag og ikke får sove. Men jeg blir forhåpentligvis frisk til helgen slik at jeg kan dra nedover til Kristiansand og skrive for fullt fremover på Bachelor oppgaven, samt feire 17-mai der nede med gode venner. Så blir det nok en tur ned på Fiskebrygga når det blir varmere og spise sjømattallerken og nyte vår og sommerværet!
Frem til den tid skal jeg nyte det å være hjemme, treffe venner her i Bergen, slappe av og spise god mat, ta noen turer i fjellet og jogge. Gleder meg til å begynne å trene igjen.
Det har vært 4 flotte måneder jeg har vært ute på tur, men nå er det slutt. Neste blogg innlegg kommer nok på min neste reise som forhåpentligvis ikke ligger altfor langt frem i tid :)
Ha det bra så lenge!
- Joakim
Jeg er glad for å være hjemme nå, men jeg vet at om noen ukers tid så kommer reiselysten til å trenge seg på igjen. Kanskje det blir litt reising i sommer likevel selv om jeg egentlig bare skal jobbe.
Det er rart å kaste toalettpapiret i toalettet igjen, og ikke minst er det rart å drikke vann fra springen men samtidig så er det veldig greit å slippe å kjøpe nye vannflasker hele tiden. Det var også rart å lage sin egen trakterkaffe, men skikkelig godt! Også var det skikkelig godt å spise grovbrød med laks og kokt egg selv om de også hadde det i Buenos Aires.
Merker at det ikke er helt shorts vær her med bare 10 grader og små lag med snø på fjelltoppene, men det gir en glimrende mulighet til å gå flotte vårturer i nyinnkjøpte alpakka og lama klær fra Bolivia før de uansett må legges inn i klesskapet og erstattes med shorts og t-skjorte.
Har forresten blitt sikkelig forkjølet og det hjelper ikke på at jeg har jetlag og ikke får sove. Men jeg blir forhåpentligvis frisk til helgen slik at jeg kan dra nedover til Kristiansand og skrive for fullt fremover på Bachelor oppgaven, samt feire 17-mai der nede med gode venner. Så blir det nok en tur ned på Fiskebrygga når det blir varmere og spise sjømattallerken og nyte vår og sommerværet!
Frem til den tid skal jeg nyte det å være hjemme, treffe venner her i Bergen, slappe av og spise god mat, ta noen turer i fjellet og jogge. Gleder meg til å begynne å trene igjen.
Det har vært 4 flotte måneder jeg har vært ute på tur, men nå er det slutt. Neste blogg innlegg kommer nok på min neste reise som forhåpentligvis ikke ligger altfor langt frem i tid :)
Ha det bra så lenge!
- Joakim
mandag 3. mai 2010
De siste dagene og timene i Sør-Amerika(for denne gang)
Hola!
Da var det på tide med et av de siste innleggene her på bloggen for denne gang.
Nå er det bare 10 timer ca. til flyet går!
I kveld var jeg sammen med Kristine, Solfrid og en venninne av dem som heter Gina. Først spiste vi god biff også så vi på kamp mellom Boca Juniors og Independiente, det var veldig spennende siden Boca ledet 2-1 og scorte et mål 10 minutter før slutt. Så fikk målscoreren rødt kort fordi han vrengte av seg skjorta, og etter det fikk Independiente straffe og kampen var ikke over før det var spilt 8 tilleggsminutter!
Så dro vi et sted og spilte biljard og koste oss, før vi dro hjem til de og så på bilder fra tiden jeg har vært her og bare pratet. Det var en hyggelig avslutning på oppholdet her.
Mandag kl 12.15 lokal tid(18.15 i Norge) drar flyet fra Ezeiza som er den internasjonale flyplassen her i Buenos Aires også er vi i London 07.25 tirsdag morgen. Så det blir nesten 20 timer på fly! Så lander flyet vårt på Gardermoen ca 15.55 tirsdag ettermiddag, og jeg er hjemme igjen i Bergen litt etter klokken 19 på kvelden.
Det er veldig rart å skulle dra hjem nå som vi har reist rundt i over en måned og vært 4 måneder i Sør-Amerika. Jeg har blitt veldig glad i kontinentet, i menneskene, kulturen, maten, stedene, egentlig det meste og kunne gjerne oppdaget mer av kontinentet, men kjenner samtidig at det skal bli godt å komme hjem.
Jeg kjenner at jeg har lært mye om meg selv og hvordan jeg takler å reise rundt, møte nye mennesker, forholde meg til et nytt språk og imøtekomme alle de utfordringer det er ved å reise rundt i land som er annerledes enn sitt eget.
Alt i alt har det vært en opplevelse jeg ikke ville vært foruten i det hele tatt. Jeg har knyttet vennskapsbånd for resten av livet med vertsfamilien min i Sucre, møtt mennesker fra Tyskland, Bolivia, Israel, Irland, Peru, Argentina, Brasil, England, Japan, Sverige, Norge, Colombia, USA, Sveits og mange flere land. Møtet med de ulike kulturene har vært spennende og lærerikt.
Det siste innlegget mitt kommer nok når jeg er hjemme i Norge, og det er ikke så mange dagene til.
Håper alt er bra med dere hjemme, hilsener fra Joakim!
Da var det på tide med et av de siste innleggene her på bloggen for denne gang.
Nå er det bare 10 timer ca. til flyet går!
I kveld var jeg sammen med Kristine, Solfrid og en venninne av dem som heter Gina. Først spiste vi god biff også så vi på kamp mellom Boca Juniors og Independiente, det var veldig spennende siden Boca ledet 2-1 og scorte et mål 10 minutter før slutt. Så fikk målscoreren rødt kort fordi han vrengte av seg skjorta, og etter det fikk Independiente straffe og kampen var ikke over før det var spilt 8 tilleggsminutter!
Så dro vi et sted og spilte biljard og koste oss, før vi dro hjem til de og så på bilder fra tiden jeg har vært her og bare pratet. Det var en hyggelig avslutning på oppholdet her.
Mandag kl 12.15 lokal tid(18.15 i Norge) drar flyet fra Ezeiza som er den internasjonale flyplassen her i Buenos Aires også er vi i London 07.25 tirsdag morgen. Så det blir nesten 20 timer på fly! Så lander flyet vårt på Gardermoen ca 15.55 tirsdag ettermiddag, og jeg er hjemme igjen i Bergen litt etter klokken 19 på kvelden.
Det er veldig rart å skulle dra hjem nå som vi har reist rundt i over en måned og vært 4 måneder i Sør-Amerika. Jeg har blitt veldig glad i kontinentet, i menneskene, kulturen, maten, stedene, egentlig det meste og kunne gjerne oppdaget mer av kontinentet, men kjenner samtidig at det skal bli godt å komme hjem.
Jeg kjenner at jeg har lært mye om meg selv og hvordan jeg takler å reise rundt, møte nye mennesker, forholde meg til et nytt språk og imøtekomme alle de utfordringer det er ved å reise rundt i land som er annerledes enn sitt eget.
Alt i alt har det vært en opplevelse jeg ikke ville vært foruten i det hele tatt. Jeg har knyttet vennskapsbånd for resten av livet med vertsfamilien min i Sucre, møtt mennesker fra Tyskland, Bolivia, Israel, Irland, Peru, Argentina, Brasil, England, Japan, Sverige, Norge, Colombia, USA, Sveits og mange flere land. Møtet med de ulike kulturene har vært spennende og lærerikt.
Det siste innlegget mitt kommer nok når jeg er hjemme i Norge, og det er ikke så mange dagene til.
Håper alt er bra med dere hjemme, hilsener fra Joakim!
Abonner på:
Innlegg (Atom)