Jarabacoa!

På torsdag bestemte vi oss for å dra til Jarabacoa som er et sted oppe i fjellene. Her har Baduit bygget en flott hytte som egentlig er på størrelse med et stort hus. Vi kjørte opp dit på kvelden og grillet masse god mat og hadde en morsom kveld! Her har også Arelis et fritidshus, så vi kommer nok til å dra tilbake hit flere ganger. Her er en bildeblogg fra turen vår:




Her er vi oppe på fjellet. Stine, Baduit, Omario(en kompis av Baduit) og Maria(datteren til Omario)




Kokkelering på kjøkkenet. Alltid en fornøyelse å lage mat!




Og kjøttet må grilles ordentlig




Baduit som er blitt vår gode venn




To på tur!




Senere så vi på film hjemme hos Baduit. Det var akkurat som å være på kino!



Huset sett nedenfra ved svømmebassenget



Litt musikk må til i hverdagen




Andre etasje hos Baduit



Herlig å slappe av i solen ute i hagen

Og vi skal hjelpe til!!

Hei! I dag var vi og spadde i jord ved det som skal bli halvparten av en basketballbane på en skole som ligger i et ruralt område litte utenfor Bonao. Den andre halvparten skal bli bygget på et senere tidspunkt. Det var tungt arbeid, men jeg er sikker på at det kommer til å være verdt det!



Her skal det bli et flott uteområde for de rundt 300 barna som går på skolen


Men la meg først fortelle om gårsdagen. I går var vi ved en elv og spiste god mat mens vi satt i selve elven. Det var kaldt da vi først gikk uti, men senere var det bare behagelig.



I helgene er det stappfullt med bord, stoler og mennesker uti selve elven


Så kjørte vi en tur til et kapell oppe i fjellene, og etterpå dro vi og spilte biljard.



Dette var oppe på en fjellovergang, så folk kunne be om beskyttelse på veien, eller søke ly for dårlig vær


Jeg la meg rundt klokken tolv om kvelden, men våknet i fem-tiden om morgenen. Da hadde jeg skikkelig vondt i skuldrene. Det var akkurat som at noen presset sammen alle musklene jeg hadde og det føltes som at de knøt seg sammen og det var umulig å slappe av. Da måtte jeg bare stå opp og drikke litt vann og ta noen paraceter. Så jeg lå våken i to timer uten å få sove, men jeg fikk heldigvis sove til slutt.

I 10-tiden kom Badui og Vladimir, som jobber sammen, og vi dro til et sted hvor det nå skal lages et atelier og en butikk for en gruppe med treskulptører fra Bonao, som tidligere har vunnet priser fra Unesco og fra lokale og regionale myndigheter.

Så dro vi til Santiago som er den nest største byen i landet, for å kjøpe lamper og annet utstyr til dette prosjektet. Dessverre hadde de ikke det som vi hadde behov for, men vi fikk sett oss rundt om i byen og spist en god lunsj, så det var en fin tur.

Så var vi en tur innom La Vega på veien hjem til Bonao og spiste helstekt gris. Det var skikkelig godt! Smakte like fantastisk som på grisefesten til Edvard og gjengen. Vi fikk også hvitløksbrød og kokte bananer.

På kvelden slappet vi av hjemme og hadde en rolig kveld. Det har skjedd mye de siste to dagene så det var egentlig ganske godt.

Da vi kom hjem var det forresten en stor kakerlakk på kjøkkenet, og jeg takler ikke kakerlakker eller småkryp, og spesielt ikke kakerlakker som sprinter fort av gårde. Men vi fikk den ut, bare for å oppdage at det var en haug med maur i bosset. Så det kastet vi fort ut det og!

Innimellom går strømmen her, og det kan skje flere ganger daglig. Spesielt irriterende er det når en vasker klær og må starte maskinen på nytt, eller kjøleskapet tar kvelden. Internett kommer og går, så det blir en jo for så vidt vant til, men alt er annerledes enn hjemmefra.

I morgen er en ny dag, med mye jobbing i vente. Det blir gøy!

PS: Vi fant flere kakerlakker inne på kjøkkenet senere på kvelden. Det var ikke noe særlig!

Vi er i gang!

I går var vi på tre forskjellige skoler og et bakeri og så hvordan de var. Standarden er helt ulik den norske, men det er også umulig å sammenligne norske og dominikanske skoler. Dette er begrunnet i fasilitetene og klimaet. Jeg la merke til at flere steder manglet det lys i klasserommet slik at det var vanskelig å lese hva som ble skrevet på tavlen, ellers så var det elendig luft i rommene så det var vanskelig å konsentrere seg. Et sted var kantinen bare et hull i veggen, og uten bord eller stoler og et uteområde med en ødelagt basketballkurv og striper som var borte.

I dag og i går har vi hatt møter med en arkitekt som arbeider for organisasjonen som heter Badui. Han er en super kar med godt humør og mange interessante meninger. Nå skal vi arbeide med å lage en basketbane for en skole som ligger et stykke oppe i fjellene, og utarbeide en plan for hvordan vi skal utforme et bakeri.

Bakeriet er drevet av en kvinnegruppe, og tidligere har det ikke gått så bra, men nå satser de på nytt. Så da skal vi arbeide med Fundación Falcondo for å forbedre bakeriet og gjøre varene mer tiltrekkende og mer synlig.

Imidlertid har vi ikke mye erfaring på disse ulike aspektene ved arbeidet, men jeg håper at via samarbeid og gjensidig utveksling av kunnskap kan vi få til en bærekraftig løsning som ikke er midlertidig, men langsiktig for det lille samfunnet vi skal arbeide i.

Jeg føler meg veldig priviligert som får arbeide med utviklingsrelaterte prosjekter som hørtes uendelig langt borte i forelesningssalene på UiA, men som nå er realiteten for både oss og de det berører mest.

Hittil har vi blitt tatt veldig godt vare på og har hatt en super oppfølging og vi gleder oss masse til å gi noe igjen til organisasjonen og personene vi skal arbeide med!

På gjensyn Santo Domingo, hallo Bonao!

Nå er det siste kveld her i Santo Domingo for denne gang. Det har vært en flott uke hvor dagene har vært fylt med mye spennende. I går var vi på museum til de første menneskene som kom til øyen Hispaniola hvor nå Haiti og Den Dominikanske Republikk ligger. Der så vi på utviklingen frem til nåtid, og på tiden da spanjolene koloniserte øyen og innførte slaveriet.



Straffer for slavene


Så var vi ute og gikk da Arelis tilfeldigvis forbi. Var en tur innom supermarkedet "Naciónal" og der kjøpte vi litt mat også fant vi tilfeldigvis "Snøfrisk" smøreost fra Norge. Da dro vi litt på smilebåndet :)



Så ble vi kjørt til et sted som het "El Mirador" hvor det var en stor park for små barn. Det var også en del som var ute å jogget og syklet, siden området var stengt for trafikk på ettermiddagen.




Ut på tur, aldri sur!


Senere på kvelden ble vi med Gaby(datteren til Arelis) og Arelis og spiste pasta på en liten italiensk restaurant.




I dag har vi vært på stranden!



Palmer, varme, sol og sand. Fantastisk!


Vi dro med Arelis, sønnen hennes, konen og de to døtrene deres pluss Gaby. Etter nesten en times kjøring kom vi frem til en strand som lå ved "Playa Guayacanes" hvor broren til konen til sønnen til Arelis hadde en leilighet i et stort kompleks som lå nært stranden. Det er visst slik at mye av strendene har blitt privatiserte og tilhører nå store hoteller, og dermed har mye å befolkningen mistet muligheter til å sole og bade seg, men det var mye folk der likevel.



Bassenget og leilighetskomplekset


Været her er veldig skiftende og det kan snu fra blå himmel og sol til overskyet i løpet av et kvarter. Det begynte å regne så da dro vi på en restaurant og spiste lunsj. Så dro vi tilbake og badet mer. Det var herlig! Temperaturen i vannet var på minst 25 grader og det var deilig å bare ligge å flyte og høre bølgene slå mot land.



Glad og fornøyd


Så dro vi tilbake til hotellet og spiste på resturanten "Boga Boga" som ligger rett ved siden av. Da jeg kom tilbake pakket jeg sekken, for i morgen tidlig drar vi tilbake til Bonao. Da skal vi være med ut på prosjekter og da kommer vi endelig skikkelig igang. Det blir spennende og jeg gleder meg. Arelis sa i dag at målet vårt burde være å hjelpe 10 mennesker i den perioden vi er her. Jeg er optimistisk og satser på det dobbelte. Gleder meg masse til å begynne!

En vanlig dag i Santo Domingo pluss kulturforskjeller

Andre dag av språkskolen er unnagjort. Blitt mye repetisjon, men det kommer godt med. Etter undervisningen tok læreren vår Mary Luis oss med rundt i byen på sightseeing.

Her på den Dominikanske Republikk finnes det noe som heter "Conchos" som er ganske unikt. Det er privateide biler som kjører bestemte ruter hvor det sitter to personer fremme i passasjersetet og fire personer i baksetet. Ingen bruker sikkerhetsbelte, og det er ofte gamle og skrøpelige biler som ser ut som at de holder på å falle fra hverandre og gjerne mangler en lykt fremme eller bak.

Så vi kjørte med en "Concho" til Plaza de Independiencia og etterpå gikk vi rundt i la Zona Colonial og så oss rundt. Var innom en stor katedral og så palasset til Kristoffer Colombus, pluss noen minnesmerker for de store nasjonale heltene.

Senere dro jeg ut på shopping til et sted som het Blue Mall. Gigantisk svært med kjente merker som Louis Vuitton, Puma, Adidas, Burger King og min favorittbutikk Zara! Fant noen flotte silkeskjorter, bukser og en dressjakke. De hadde også flotte sko, men kontantbeholdningen min tok slutt litt fortere enn jeg hadde trodd, så jeg får heller dra tilbake.

På veien tilbake kjørte taxien min seg fast i rushtrafikken. Vi bevegde oss kanskje 50 meter på 10 minutter, og det var totalt kaos i gatene med biler bokstavelig talt overalt. Og de mopedene og motorsyklene som ikke snirklet seg frem innimellom bilene, kjørte like greit opp på fortauet. Sånn gjøres det her.

På kvelden trente vi på hotellet, så spiste jeg litt og gjorde leksene mine.

Men så var det disse kulturforskjellene da. De største forskjellene jeg har lagt merke til er at det finnes små minibusser som kjører faste ruter, men som kan stoppe hvor en ønsker. Disse koster 4-5 kroner og en kan sitte på til endestoppet. Veldig likt som i Bolivia, men samtidig veldig annerledes enn i Norge.

Utenfor hver bank eller hvilket som helst sted hvor det oppbevares kontanter, er det en eller flere væpnede vakter med pistoler eller hagle. Den private sikkerhetsbransjen er tydelig her med vakter overalt. Jeg har faktisk sett flere private sikkerhetsvakter enn politi her!

Noe som er rart for meg som fremmed her og som ikke er vant til varmen, er at folk har på seg så mye klær! I Norge kaster vi jo klærne med en gang kvikksølvet kryper over 20 grader, mens her går folk med bukser og skjorte konstant selv om temperaturen ligger på over 30 grader. Kun et fåtall går rundt i skjørt og da er det gjerne laget av dongeristoff.

Strømkablene henger i løse mengder på fortauet. Noen steder vikler de seg inn i hverandre, og andre steder henger de i hodehøyde så en må passe på. Det er derfor er ikke særlig rart at det er strømbrudd flere ganger i uken.

Gatene her er veldig rene. Det er nok fordi de blir børstet med palmeblader om morgenene. Og i veikanten er det stor høydeforskjell mellom selve veien og fortauene. Det er for å lede de enorme mengdene med vann som samler seg til store elver når det regner.

En ting som er veldig likt her som i Norge er at folk er flinke til å bruke sikkerhetsbeltet når de er ute å kjører bil. I hvert fall håper jeg at alle bruker bilbelte. Men det er forståelig at de bruker det, ettersom at trafikken her er kaotisk. Endring av fil skjer ofte uten forvarsel og trafikklysene har mistet sin funksjon ettersom at det er den personen som har den største bilen og som bruker fløyten sin mest(og det gjør de mye av her) som får forkjørsrett. Eller så er det ofte de mest aggressive sjåførene som får kjøre først, men det er oftest de som har størst bil og som tuter mest.

PS: Dette ble et langt innlegg, men jeg hadde mye å skrive om
PPS: Bilder kommer